Trøndere tjener stort på samarbeid

- At kommuner ikke samarbeider mer, er en gåte. Det er jo fantastiske innsparingsmuligheter og kvaliteten på tjenesten blir mye bedre, sier Vinsand til Kommunal Rapport.

På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har han brukt et halvt årsverk på å kartlegge formelle interkommunale samarbeid i fylket. Det er første gang det gjøres en slik grundig registrering av interkommunalt samarbeid.

Til sammen har han talt opp 147 formelle interkommunale samarbeid i Nord-Trøndelag. Da er kun avtalebaserte samarbeid og samarbeid med egne styrer eller organisatorisk overbygning tatt med.

Har satset 50 millioner

I Nord-Trøndelag er det brukt 50 millioner kroner på å stimulere til samarbeid siden 2003. Fylkesmannen har alene brukt 25 millioner og har engasjert Vinsand i NIVI Analyse AS for å se hva som er kommet ut av satsingen. Han presenterer sine funn på en konferanse i Levanger i dag.

Nordtrønderne er konservative når det gjelder kommunegrenser. Det har ikke skjedd en eneste grensejustering i fylket siden 1968. Men når det gjelder interkommunalt samarbeid er de pionerer, ifølge Vinsand.

Fylkets sju regionråd har tatt initiativ til halvparten av samarbeidene. Spesielt har de fem kommunene i Midtre Namdal - Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes og Namdalseid - et utstrakt samarbeid. Hver av disse kommunene er med i 35 interkommunale ordninger.

- Mange er redd for at samarbeid fører til sentralisering, men det gjør det sjelden. Kommunene deler på de ulike funksjonene. Noen steder må ansatte flytte litt på seg, sier Vinsand.

At kommunene sparer mange penger, er han ikke i tvil om.

- Å samarbeide om IKT-systemer og drift gir millioninnsparinger, og kvaliteten blir bedre. Det er jo ingen grunn til at alle kommunene skal sitte og betale for hundrevis av lisenser hver, påpeker Vinsand.

IKT er også det Nord-Trøndelagskommunene samarbeider mest om. Alle de 24 kommunene samarbeider om dette.

Felles kommuneoverlege

Et annet samarbeid Vinsand vil trekke fram er samarbeidet om kommuneoverlege og smittevern, samt forebyggende helsearbeid i Midtre Namdal. Dette er kompetansekrevende oppgaver som små kommuner ikke klarer å løse forskriftsmessig alene. Da de jobbet hver for seg, var det kun Namsos i Midtre Namdal som løste disse oppgavene på lovlig vis.

Kommunene i Midtre Namdal har også slått sammen sine skatteinnkrevingskontorer. Dette har gitt bedre innkreving og større fagmiljøer, og de har spart 20 prosent på driften.

Vinsand mener kommunene burde samarbeide mer om administrative funksjoner. Nesten alle kommunene har utredet dette og teknologien ligger til rette. Likevel har bare en tredel av kommunene etablert felles ordninger for lønn, regnskap og fakturering.

- Ofte stopper prosessen i kommunestyrene. Uenighet om lokalisering og bekymring for tap av kompetanse er det som gjør det vanskelig, mener forskeren.

For mye penger

Mange kommunestyrer er også vant til og opptatt av å klare seg selv. Da er ikke samarbeid så fristende.

- Jeg ser også at penger kan hindre samarbeid. Har man penger blir det lettere å kjøpe tjenester enn å bygge opp kompetanse sammen med andre.

Vinsand viser til Meråker, som har fått 36 millioner kroner til omstilling etter at smelteverket ble lagt ned. Kommunen er blant dem som samarbeider minst med sine naboer.

Leka har fått mer penger som følge av endringer i inntektssystemet. Også her kjøpes det mye tjenester og samarbeides lite. Det interkommunale samarbeidet i Ytre Namdal (Leka, Vikna og Nærøy) er blant de svakeste i Nord-Trøndelag. De siste årene har kommunestyrene i Ytre Namdal stemt ned ti interkommunale ordninger som regionrådet har anbefalt. Det ble for øvrig etablert dobbelt så mange interkommunale samarbeid i forrige stortingsperiode, da Erna Solberg (H) var kommunalminister, enn med dagens regjering.

- I Erna-perioden ledet stram kommuneøkonomi, trussel om kommunesammenslåing og fokus på kompetanse til stor interesse for samarbeid. Under dagens regjering har jeg vanskelig for å se at det har kommet et eneste viktig insentiv fra nasjonalt hold, bortsett fra et nytt regelverk om vertskommuner i kommuneloven, sier Vinsand.

Samkommunen

Av alle samarbeidene i Nord-Trøndelag er det forsøket med samkommune i Innherred (Levanger og Verdal), som har hatt det beste styringssystemet, mener han.

- Det blir fort litt uryddig når kommunen deltar i mange samarbeid med egne styrer. Både politikere og fagfolk mister oversikten. Samkommunen rydder opp i dette ved å legge alt samarbeid inn under ett styre.

Regjeringen har sagt nei til å videreføre samkommuneforsøket i Innherred. Men forskeren mener at et mer formalisert samarbeid må til, dersom dagen kommunestruktur skal beholdes.

- Erfaringene fra Nord-Trøndelag tyder på at det ikke er tilstrekkelig med tradisjonelt samarbeid uten myndighet, svak politisk styring og svak administrativ og faglig samordning. Da ender vi i Nordens mest fragmenterte og minst styrbare kommunesektor, avslutter Geir Vinsand.