Større brannvesen - bedre beredskap

- Vi har i mange år anbefalt interkommunale brannvesen, sier Trygve Brun, avdelingsdirektør for brann, redning og sivilforsvar i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Han begrunner dette med at større interkommunale brannvesen vil styrke fagmiljøene og kommunene vil stå sterkere hvis store ting skjer.

Likevel er det i dag hele 340 brannvesen i Norge, og kun 136 kommuner er tilknyttet interkommunale brannvesen.

Dette gjør at kommunene er gode på hendelser de får mange av. Når langvarige hendelser inntreffer, har kommuner som står alene om brannberedskapen ikke samme kompetanse eller tilgang på det antall mannskap som et større brannvesen ville hatt.

Froland, som har vært herjet av skogbrann, er en del av et interkommunalt brannvesen i Aust-Agder. Brannsjef Jan Kongsvik påpeker at det har vært en fordel å være en stor organisasjon når skogbrannen fikk de dimensjonene den fikk.

- Froland alene har en liten brannstyrke med deltidsmannskap. Men totalt har vi åtte brannstasjoner i sju kommuner, og vi kunne hente inn personell og utstyr fra alle brannstasjonene, sier Kongsvik.

Også Norsk brannvernforening stiller seg bak forslaget om flere interkommunale brannvesen.

- Større enheter gir større kompetanse, og et større miljø som spesielt er viktig for de forebyggende oppgavene, sier fagsjef Trond Andersen.

Et enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) for brannvesenet og Sivilforsvaret er under utvikling, og en veileder skal være på plass innen utgangen av året. Systemet vil gi felles føringer for kommando og kontroll for å gi bedre forutsetninger når store hendelser med omfattende ressursinnsats skal håndteres.

Trygve Brun i DSB presiserer at et mer utstrakt interkommunalt samarbeid ikke betyr at brannstasjoner legges ned. En fastlåst brannstruktur sier noe om hvor lang innsatstiden må være. Denne kan man ikke gå bort fra selv om brannvesen blir slått sammen.

- Samarbeid styrker brannvernet, understreker han.