Starter på svartelista

– Hvorfor vil du være rådmann?

– For å være ærlig, så liker jeg faktisk å være leder. Jeg liker å være med der det skjer. Røst er bra fordi jeg trives i tette og nære samfunn. Jeg liker å ha et personlig forhold til innbyggerne, si hei på butikken og slå av en prat – fordi vi er avhengig av alle hvis vi skal utvikle et lokalsamfunn.

– Hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?

– Jeg har en intensjon om å være inkluderende. Jeg trives bedre i samhandling enn i krigssituasjoner.

– Hva er den største utfordringen nå?

– At vi er kommet i Robek.

– Hvordan merker innbyggerne det?

– Vi har jo hatt kritisk blikk på driften ei stund, men jeg tror ikke mange har merket noe til det. Det er ikke tatt store grep på noen år. Det er utopisk at det ikke skal merkes i forhold til tjenestetilbudet etter hvert. En ting er de lovpålagte tjenestene, men vi må se på hva vi kan tilby ut over det. Det blir opp til politikerne.

– Hva vil du gjøre nå?

– Vi har inne en søknad om skjønnsmidler til et økonomisk utviklingsprosjekt. Målet å skape et tjenestenivå som står i forhold til inntektene vi har. Vi kan ikke la det fortsette å skli. Vi skal involvere hele samfunnet.

– Hvor aktuelt er sammenslåing for Røst?

– Det har ikke vært tema siden jeg kom. Vi har spesielle behov i forhold til geografi. Vi er avhengig av båt og fly for å nå sykehus, som Værøy også er. Det er ei utfordring å synliggjøre at det ikke er så enkelt å tenke samarbeid og bruk over kommunegrensene her. Vi vet samhandlingsreformen kommer. Vi må bare fortelle at kompetanse og økonomi må være på plass. Vi har ikke økonomi til verken kreft- eller diabetessykepleier og vil trenge hjelp.

– Hva ville du sette på dagsordenen hvis du var redaktør i Kommunal Rapport?

– At det er langt fra Røst til Oslo, i flere betydninger. Avstanden til hovedstaden – geografisk og i den kommunale hverdagen – var veldig gjenkjennende da jeg jobbet med Flakstads vennskapskommune i Bangladesh. Vi lever så å si i et kontantløst samfunn når banken nå legger ned og vi ikke har minibank.

– Hva gjør du på fritida?

– Det er badminton for kvinner tre dager i uka, zumba-fitness med latinamerikanske rytmer, og så er det sofakroken med ei god bok.

– Hvilken bok vil du anbefale? Og hvorfor?

– «Morgen i Jenin» av Susan Abulhawa. Det er ei sterk bok som beskriver konflikten i Palestina. Den gir krigen et ansikt.

– Du får velge hvem du vil ha med på en middag for to. Hvem velger du?

– Arnfinn Ellingsen, ordføreren her. Hvis vi skal få til god utvikling må vi ha et godt samarbeid mellom politikk og administrasjon.