Setter NIBR på svarteliste

Denne kraftsalven kommer fra Odd Arild Kvaløy (Sp) i KS-styret. Det var han som i august i fjor tok initiativet til å granske fylkesmennenes rolle i prosessen hvor regionreformen ble vedtatt.

KS-styret vedtok et omfattende mandat og ga Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 1 million kroner til oppdraget.

Nå er millionen brukt, men KS-styret har ikke fått svar på det de ba om. NIBR ville ikke ta på seg det som kunne oppfattes som et granskningsoppdrag til bruk for den ene parten i en konflikt.

- Det er ikke forskningsetisk riktig. Selv om noen forskere tar slike oppdrag, gjør ikke vi det, sier forsker Tore Hansen ved NIBR.

Forskerne fikk ikke lov å intervjue ansatte i fylkesmannsembetene, men alle fylkesmennene er intervjuet.

- Det er vi som representerer embetet. Derfor er det naturlig at det er vi som blir intervjuet, sier fylkesmann Sigbjørn Johnsen i Hedmark.

- Ukritiske

Kvaløy er svært kritisk til det NIBR har levert.

- Jeg har stor respekt for forskere og vet at vi ikke kan bestille de svarene vi ønsker. Når det er sagt, mener jeg NIBR har vært altfor tilbakeholdne og ukritiske til fylkesmennene. Det handler ikke om å granske, men å stille kritiske oppfølgingsspørsmål, mener Kvaløy.

Han har vært med i referansegruppen for prosjektet og bekrefter at det har vært diskusjoner om dette underveis.

- Mener du dette bør få konsekvenser?

- Jeg har ikke sett den endelige rapporten. Vårt konkrete utgangspunkt var fylkesmennenes rolle i forvaltningsreformen. Hvis det viser seg at rapporten avviker betydelig fra oppdraget som ble gitt, vil jeg være kritisk til å gi NIBR lignende oppdrag i framtiden, sier Kvaløy.

Han vil ikke konkretisere hva slags oppdrag han sikter til, men mer normative, politiske utredninger er nærliggende. Han vil ikke ha en generell svartelisting.

Kvaløy tror statens rolle kunne fått en annen valør sett fra en forskningsinstitusjon utenfor hovedstadsområdet. Han mener det ikke er snakk om å ta side for den ene parten i en konflikt, men å ta inn over seg debatten som går.

- Det som har undret meg mest underveis, er at forskerne har tatt statlig tilsyn og kontroll gjennom fylkesmennene for gitt. Men denne rollen har vært et sentralt debattema i forvaltningsreformen, for distriktskommisjonen og i en rekke utredninger de siste seks til åtte årene, sier Kvaløy.

Kommer i sommer

Det var i august i fjor at KS-styret vedtok å bruke 1 million kroner på å granske fylkesmennenes rolle i det som kunne blitt en storstilt regionreform, men som hendte som en oppgavejustering mellom staten og fylkeskommunene. Fylkesmennenes motstand mot forvaltningsreformen var trolig med på å forme resultatet, og det skapte sterke reaksjoner i KS.

I høringsuttalelsene til reformen var fylkesmennene svært uvillige til å gi fra seg oppgaver. Dette, sammen med at mange lokalpolitikere oppfatter at fylkesmennene overprøver kommunale og fylkeskommunale vedtak i tide og utide, gjorde at begeret var fullt for de KS-tillitsvalgte.

Rapporten skulle vært klar i april, men offentliggjøringen lar vente på seg. Nå skal den foreligge i løpet av noen uker, ifølge fagsjef Signe Pape i KS.

- Vi har fått en rapport med en god gjennomgang av Fylkesmannens rolle generelt. Rapporten tar for seg forholdet mellom regional stat, lokaldemokrati og lokalt handlingsrom. Det kommer også råd og tips til oppfølging som kan være nyttig i det videre samarbeidet mellom fylkesmennene og kommunesektoren, opplyser Pape.