Savner kunnskap hos eierne

Daglig leder Ragnar Nilsen i Hurum Energiverk AS er en av dem som savner mer kunnskap hos eieren, kommunestyret i Hurum.

– Politikerne viser generelt liten interesse for selskapet. De har ikke så god kjennskap til bransjen og hva vi driver med. Noen er nok mest opptatt av å tappe oss for penger, sier Nilsen, som selv informerer kommunestyret en gang årlig, når det er generalforsamling.

Nilsens uttalelser er representative for svarene Kommunal Rapport har fått i en spørreundersøkelse blant daglig ledere i kommunale/fylkeskommunale aksjeselskaper (AS) og interkommunale selskaper (IKS).

Frustrerte ledere

Bare 23 prosent av lederne synes kommunestyre/fylkesting har nok kunnskap om selskapet de er hel- eller deleier i. Flere gir klart uttrykk for frustrasjon.

– Kommuneadministrasjon og kommunestyre har liten kunnskap om bedriften, og tar ikke innover seg de utfordringer vi har og trenger eierne til, skriver daglig leder Willy Solberg i Gausdal A-senter AS, som han eier sammen med Gausdal kommune.

Daglig leder Morten Sandbakken i Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap IKS, som eies av ti kommuner i Hedmark og Sør-Trøndelag, sier det slik:

– Vi opplever at de fleste av våre eierkommuner ikke har en eierstrategi. Flere av dem ønsker heller ikke å bli informert om selskapet. Man blander også sammen rollene som eier og oppdragsgiver/bestiller.

Politikere blir inhabile

Kompetansen i selskapets eget styre er de daglige lederne noe mer fornøyd med. Men bare drøyt halvparten mener styret har den kompetansen selskapet trenger.

Samlet sett er det nå flere personer med bransjekunnskap og annen kompetanse fra privat næringsliv, enn det er politikere i selskapenes styrer. I snitt er snaut en tredel av styremedlemmene også medlem av kommunestyre eller fylkesting. Men det er store variasjoner.

Politikerne sitter fortsatt tungt inne i mange styrerom. De fleste daglige ledere har heller ikke merket noen holdningsendring hos eierne om hvem som bør sitte i styrene.

Dette til tross for at det de siste årene er blitt advart sterkt mot politikernes dobbeltroller. Fra november i år vil de automatisk bli inhabile når saker om selskapet de er styremedlem i, blir behandlet i kommunen. Det samme gjelder rådmenn og andre kommuneansatte, som sitter på drøyt hver tiende styreplass.

Endringene i forvaltningslovens habilitetsregler ser i liten grad ut til å ha innvirket på årets valg av styremedlemmer. Åtte av ti selskaper har avholdt eiermøte uten at det har skjedd vesentlige endringer i styresammensetning, viser undersøkelsen.

Rollekonflikter

Tre av sju styremedlemmer i Hurum Energiverk AS er også medlemmer av kommunestyret. E-verkssjef Ragnar Nilsen sier de er flinke folk som gjør jobben sin. Men han ser at det kan oppstå rollekonflikter.

– Når styret skal fastsette utbytte til eier, bør det ikke sitte politikere der. De vil kanskje ta større utbytte enn det som er bra for selskapet, sier han, men understreker at det aldri har vært noe problem i hans tid.

For få uker siden holdt Kommunal Rapport fram Rælingen som en kommune som kan eierstyring. Der blir viktige saker behandlet politisk før de kommer opp i eierorganet. Dette er ikke vanlig, viser vår undersøkelse. I seks av ti selskaper var ingen av sakene som ble behandlet på forrige møte i eierorganet, behandlet i eierkommunen på forhånd.

Undersøkelsen viser også at bare en tredel av selskapene har en eierskapsmelding som er vedtatt i alleeierkommuner.