Nytt fra nyttår

Dette er de nye lovene som iverksettes fra nyttår, og får konsekvenser for kommunene:

• Lov om kommunal beredskap

Den nye loven innfører en helhetlig beredskapsplikt for kommunene, mens den tidligere har vært på ulike sektorer.

– Kommunene er det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Vi ønsker å styrke kommunenes beredskapsarbeid, slik at befolkningen gis best mulig vern mot kriser og katastrofer, sa justisminister Knut Storberget (Ap) da loven ble vedtatt.

Loven innebærer at kommunene skal gjennomføre overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). De skal følges opp med en beredskapsplan med planer og tiltak for å håndtere krisesituasjoner i kommunen.

• Krav til kjønnsfordeling i kommunale styrer

Kommuneloven endres fra nyttår, slik at det stilles krav om kjønnsbalanse i styrene i kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Hvert kjønn skal være representert med 40 prosent. Dette er samme regel som for allmenne aksjeselskaper.

For selskaper som blir registrert etter 1. januar gjelder de nye kravene til kjønnsbalanse umiddelbart. Eksisterende selskaper får to års overgangstid, slik de private selskapene fikk.

• Krisesentrene blir kommunale

Kommunen får lovfestet ansvar for et krisesentertilbud til både kvinner, menn og barn. Det skal sikre et mer likeverdig tilbud i hele landet.

KS har vært kritisk til endringen og mener krisesentrene ikke fullfinansieres i dag. KS mener også at et lovfestet tilbud til menn kan påføre kommunene store kostnader.

De øremerkede tilskuddene til krisesentrene skal samtidig inn i rammetilskuddet, men med ett års overgangstid. Det skal gi tid til å endre avtaler mellom kommuner og med andre eiere av krisesentre.

• Bedriftshelsetjeneste i kommunene

Fra nyttår vil åtte nye bransjer være forpliktet til å knytte seg til bedriftshelsetjeneste. Det gjelder de to største tjenesteområdene i kommunene: Helse- og sosialsektoren og undervisning. Kraft- og vannforsyning vil også berøre mange kommuner.

Det stilles også nye og strengere krav til bedriftshelsetjenester, som nå skal godkjennes av Arbeidstilsynet.

Forvaltningsreformen

Regionreformen, som ble til forvaltningsreformen, resulterer i at fylkeskommunene fra nyttår får en rekke nye oppgaver.

Den største er ansvaret for riksveiene unntatt stamveiene, som fra nyttår vil hete fylkesveier.

Andre nye oppgaver er: Overta ansvaret for fagskolene, samordne folkehelsearbeid, gi tillatelser til fiskeoppdrett, fordele spillemidler til kulturbygg, medvirke til kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående skole, friluftsforvaltning, bestandsforvaltning og landbruksutvikling.

Utvalgte fylker overtar rollen som vanneregionmyndighet. Det inkluderer ansvar for vannforvaltningsplaner og tildeling av konsesjon for mini- og mikrokraftverk.

Fylkeskommunene får en viktig rolle i forskning og utvikling. De skal samarbeide i sju nyopprettede regionale forskningsfond, med en fondskapital på seks milliarder kroner. Fylkene skal samlet ha en eierandel på 49 prosent i Innovasjon Norge.