Nye råd om innovasjon

Mindre ressurser til å løse flere velferdsoppgaver i framtiden har satt innovasjon i tjenestetilbudet på dagsordenen i KS.

Forskningsinstituttet Norut i Tromsø har på oppdrag fra KS gått i dybden av sju innovasjonsprosesser i kommunene for å finne ut hva som skal til for å lykkes.

Tirsdag presenterer prosjektleder Toril Ringholm rapporten «Innovasjonsprosesser i norske kommuner» på et seminar i Tromsø.

Undersøkelsen viser hvordan kommunene, alene og sammen, har gjennomført små og store innovasjoner på ulike tjenesteområder.

Eksemplene som er studert spenner fra næringsutvikling i «Gode Sirklar» i Fjell, Sund og Øygarden via nye turnusordninger i Bergen til samarbeidet om Senjalegen.

Forskerne finner igjen flere av de samme suksessfaktorene: Åpning for nye ideer, pådrivere og samarbeid, ledelse, politisk støtte, «mellomromskompetanse» om muligheter mellom tjenestene, risikovilje og tillit.

Rådene om hvordan kommuner kan bli mer innovative handler om «å øke tilliten og risikoviljen i hele den kommunale organisasjonen».

Ideer til innovasjon kommer ofte fra mellomledere, som bør få rom og støtte fra toppledelsen til å bruke innovasjon strategisk. Topplederne bør bidra til å gi innovasjoner på ett område ringvirkninger i hele kommunen og kanskje i andre kommuner. Risikoen øker, men det gjør også den mulige gevinsten.

Ideer til innovasjon springer ofte ut av praksis. Derfor mener forskerne at ansatte og brukere bør involveres sterkere enn i de undersøkte kommunene. Det kan også få fram flere ideer som kan brynes mot hverandre.

Kommunene har erfaring med å samarbeide med frivillige organisasjoner, næringsliv og forskning i arbeidet med samfunns- og næringsutvikling. Dert bør også utnyttes når tjenestene skal fornyes, mener forskerne.