Ny rådmann i Kvænangen

- Du forlot Bergen for å bli rådmann i Kvænangen. Men det var ikke bare jobben som lokket?

- Vi har kjøpt et lite småbruk som har tilhørt mine besteforeldre. Det er fantastisk flott her.

- Hvordan har overgangen vært?

- Veldig fin, selv om Bergen var et godt sted, det og. På vei til jobb i Bergen kjørte jeg i kø og gjennom tunneler. På vei til jobb i dag kjørte jeg forbi to flotte vinterryper i veikanten. Dagen før satt en havørn på rekkverket. Naturen er eventyrlig vakker, og vi er blitt fantastisk godt tatt imot.

- I Bergen var du aktiv lokalpolitiker for Ap. Det er vel slutt med politikken nå?

- Ja. Som politiker lærer man å være pragmatisk. Det må man også være som rådmann, når man skal bistå kommunestyret i å nå sine mål. Kanskje får man større forståelse for dette, når man selv har vært i politikken. Jeg har jobbet i kommunen også og ser kryssvirkninger mellom rollene.

- Som kontrollsjef hos Kemneren i Bergen avdekket du at kommuneansatte fikk store rabatter på bilkjøp, i strid med etikkreglene. Er det noe snusk i Kvænangen?

- Jeg har ikke greid å finne noe så langt. Kommunen har også et etisk regelverk på plass.

- Hva er de store utfordringene i Kvænangen?

- Vi må først og fremst skape ny næringsvirksomhet og løse spørsmålet om hvordan reindrift og stedbundet næringsliv best kan sameksistere og utnytte ressurser. Dernest må vi få til innsparinger de kommende to-tre årene, om ikke kommuneøkonomien endrer seg. I 2007 ble budsjettet saldert med kraftmidler, men vi kan ikke regne med overskudd på sikt. Vi sliter også litt med å rekruttere fagfolk, men har noen fortrinn som gjør at vi ser lyst på dette. Kvænangen er eksotisk, med en vakker natur - som mange har sett i programmet Reinlykke - og spennende kultur, der vuggen til Kautokeino-opprøret sto. Og det er stor hjelpsomhet mennesker imellom.

- Hvordan ønsker du å bli husket som rådmann?

- Som en som fikk noe til å skje og som satte mot i folk. Og som en person med godt humør.

- Har du noen forbilder?

- Det står respekt av hva de greide å utrette og stå i, menneskene som bodde i huset vi flyttet inn i. De skapte liv og samfunn i en barsk natur, da de kom tilbake til utbrente tomter etter krigen. Innen politikken synes jeg Gro Harlem Brundtland gjorde en fabelaktig jobb på 80- og 90-tallet. Ellers er ungene mine store helter, som evner å gi meg undring med helt nye spørsmål.

- Hva er ditt beste boktips til leserne?

- «Broken English Spoken Perfectly» av Stewart Clark er ren humor. Jeg lo så tårene trillet da jeg leste den. Ellers vil jeg anbefale «Jane Eyre» av Charlotte Brontë, en av de aller første feministiske bøkene. «Stjernetasten» av Benoîte Groult, en 87 år gammel journalist og forfatter, er også en fantastisk morsom bok med et tvisyn på kvinners liv.

- Hva gjør du i fritiden?

- Pusser opp huset, går på tur og nyter naturen. Jeg leser bøker, tar bilder, lager god mat og prøver å holde kontakt med nye og gamle venner.