Nyheter
Mer kontroll med færre ansatte
KOLBOTN: Ni av 37 årsverk skal bort. Likevel skal det nye kemnerkontoret i Follo bli bedre på kontroll og skatteinnkreving enn før.
Like før jul åpnet det nye kemnerkontoret som skal sørge for skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll i Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Til sammen dekker kontoret drøyt 100.000 innbyggere, og er dermed et av de større interkommunale kemnerkontorene i Norge.
Kuttet nesten 4 mill.
Forutsetningen for sammenslåingen er krystallklar: Kommunene skal spare penger. Dette målet er nærmest allerede oppfylt. De seks gamle kontorene kostet knapt 18 millioner kroner å drive, mens 2007-budsjettet for det interkommunale kontoret er på drøyt 14 millioner. 37 årsverk er blitt til 31. Målet er å komme ned på 28 innen 2010. Samtidig skal antallet årsverk som brukes på arbeidsgiverkontroll opp fra 6,9 til 8.
- Vi kutter ved naturlig avgang. Snittalderen er relativt høy, mellom 54 og 55 år, så det skal ikke være noe praktisk problem, mener kemneren i Follo, Knut Engh.
Han mener det er fullt mulig å kutte staben, samtidig som kontrollen blir bedre. Hverdagen skal bli mer effektiv, blant annet ved hjelp av elektronisk arkiv, et fraseregister som skal gjøre det lettere å skrive brev og ved å bli tøffere overfor dem som prøver å lure seg unna.
- Vi skal gi lik behandling i like tilfeller, og bruke minst mulig tid på dem som ikke vil, men kan betale. Vi skal få opp prosentvis betaling til rett tid. Her har det vært rimelig store kulturforskjeller i kommunene.
Å bruke mer tid på kontroll vil igjen gi bedre innkreving, tror kemneren. Felles kemner fører også til at det blir færre interne møter i kommunene som skatteoppkreveren er med på. Dermed frigjøres tid til hovedoppgaven: å drive inn skatt.
Må kunne måle
Leder for sammenslåingsprosjektet og spesialrådgiver i Oppegård, Per Olav Langdalen, legger vekt på at resultatene skal kunne måles, slik at gevinstene blir synlige.
Ideen om et felles kemnerkontor dukket opp for over fem år siden. Den gang var ikke omgivelsene modne for prosjektet.
- Kommunene ville ikke inn i et interkommunalt samarbeid i blinde. En del IKS-er er slett ikke blitt billigere for kommunene, men dyrere, sier Langdalen.
Men etter at et forprosjekt viste at kommunene på sikt kan spare 25 prosent, eller over 5 millioner kroner i året, gikk seks av sju kommuner inn i prosjektet. Bare Nesodden falt fra i siste runde.
- Uten å vise til at vi sparer penger, hadde vi ikke fått gjennomslag. Politikere og rådmenn er veldig opptatt av økonomi, sier Langdalen.
Større miljø
Det felles kontoret fakturerer hver enkelt kommune for sine tjenester fire ganger i året. Innbyggertallet bestemmer hvor stor andel av regningen hver kommune får. Nå blir fagmiljøet større, og de ansatte slipper å behandle saker fra den kommunen de selv bor i.
Langdalen anbefaler andre kommuner å bruke tid på prosessen, men kanskje ikke så mye som i Follo.
Kemner Engh tror mange vil følge etter.
- Mange små kommuner har ikke en gang et helt årsverk på kemnerkontoret. Hvordan kan kompetansen da være? Det er viktig å ha et profesjonelt miljø, men samtidig må det være et naturlig samarbeid mellom kommunene.