Lovfestet rett til kontant betaling

Fra tid til annen kommer det opp spørsmål om publikum, i stedet for å benytte seg av girosystemet, har rett til å betale for offentlige tjenester med kontante penger. Problemstillingen har blant annet vært aktuell i forhold til betaling av egenandeler i helsesektoren.

Sett fra helseinstitusjonenes side kan det være rasjonaliseringsgevinster ved å få all betaling inn på en bankkonto, i stedet for å måtte ha en kontantkasse med et tilhørende regnskapssystem. Fra institusjonenes side har det vært hevdet at helsepersonell bør behandle pasienter og ikke bruke sin dyrebare tid på å ta imot og administrere sedler og mynter.

Slike forsøk på omlegging til tvungen girobetaling har ofte møtt protester fra brukersiden. Selv om nye ordninger som nettbanker osv. blir stadig mer utbredt, er det langtfra alle som er fortrolig med moderne betalingssystemer.

Et annet vesentlig poeng er gebyrene som påløper med bruk av girosystemet. Gebyrene er særlig høye ved kontant innbetaling til bank eller ved innlevering av giro over skranken i banken. Enkelte, blant dem mange eldre mennesker, velger fortsatt å gå i banken framfor å benytte bankenes nyere ordninger med brevgiro, telegiro eller nettbank. I slike tilfeller kan det forekomme at man må betale et gebyr på 20 eller 30 kroner for å betale et beløp på for eksempel 100 kroner.

Forbrukermyndighetene har lenge sett det som en viktig forbrukersak å sikre en rett til å kunne betale kontant for dem som ønsker det. En slik rett er nå blitt lovfestet og vil kunne få stor praktisk betydning for kommuner og fylkeskommuner.

Den nye finansavtaleloven som Stortinget vedtok før sommeren inneholder en rekke viktige regler om forholdet mellom bankene og deres kunder. Blant disse er også en regel om rett for forbrukere til å la være å bruke bankenes tjenester. I lovens § 39 gis en forbruker en generell rett til å gjøre opp sine pengeforpliktelser med kontante penger, dvs. sedler og mynter, dersom han eller hun ønsker det.

Lovens regel får generell anvendelse på alle typer pengeforpliktelser, så lenge betaleren er en privatperson. I forhold til offentlige tjenester vil loven for det første gi en rett til å betale kontant på stedet der man har mottatt for eksempel helsetjenester.

Loven rekker imidlertid videre enn dette. Den vil også innebære en rett for privatpersoner som ønsker det, til å møte opp hos betalingsmottakeren og foreta kontant betaling av alle typer krav. Retten til å betale kontant vil for eksempel også omfatte betaling av offentlige avgifter og til og med betaling av skattekrav. Dette betyr at alle offentlige og private instanser som mottar betaling fra privatpersoner, vil måtte ha en kasseordning som gjør det mulig for publikum å betale kontant.

Den nye loven trer i kraft 1. juli 2000. Tiden vil vise hvor mange som faktisk vil benytte seg av sin rett til å møte opp på kommunale kontorer og betale sine forpliktelser med sedler og mynter.

Skrevet av: Espen Bergh