KS vil ha lovendring etter høyesterettsdom

Kommunal Rapport skrev i forrige uke at Høyesterett gir Nes medhold i at Kongsberg er økonomisk ansvarlig for en multifunksjonshemmet mann. Mannen flyttet fra Kongsberg til Nes i 1988. Kongsberg har betalt utgiftene for ham fram til 1. januar 2002. Da mente kommunen at det var Nes som burde overta det økonomiske ansvaret.

Nå må Kongsberg betale Nes 10 millioner kroner. Høyesterett kom dermed til samme konklusjon som tingretten og lagmannsretten, nemlig at Kongsberg ikke får prøvd Fylkesmannen i Buskeruds vedtak om at kommunen er økonomisk ansvarlig for den pleietrengende mannen, for domstolene.

Øyvind Renslo, leder av forvaltningsgruppen i KS-advokatene, sier høyesterettsdommen viser at det norske regelverket er i strid med Europarådets konvensjon for lokalt selvstyre. Norge ratifiserte konvensjonen i 1989 og er således folkerettslig forpliktet av den.

Det må medføre en lovendring i Norge, sier Renslo. KS har sendt lignende saker til Europarådet for uttalelse, hvor Europarådet konkluderer at norsk regelverk ikke er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg.

Ikke samme vern

KS-advokaten mener en lovendring blant annet kan vurderes i forbindelse med revisjonen av lov om sosial- og helsetjenester og varslet revisjon av ny forvaltningslov.

Det er flere grunner til at han vil ha endringer.

- For det første må norsk rett bringes i samsvar med de folkerettslige prinsippene som de har tatt på seg. Det gjøres ikke i dag. For det andre bør loven endres for å sikre kommunene det samme vernet som staten, bedrifter og privatpersoner. Kommunene har i dag, som Høyesterett uttaler i saken mellom Kongsberg og Nes, en begrenset adgang til å få prøvd tvister for domstolene. Det må være graverende forhold som åpenbare og justis- eller faktafeil. Dette innebærer at det for kommuner ved en domstolsprøving ikke vil gjelde samme bevisregler og vurdering av de juridiske spørsmål som for andre aktører i samfunnet. Ordningen er uheldig og gir en underlig situasjon, mener han.

Renslo tror dommen fra Høyesterett skyldes en tradisjon i Norge om at avgjørelser staten tar vis-à-vis kommunene, ikke skal prøves for domstolene. Det har også sammenheng med det tradisjonelle synet på forholdet mellom stat og kommune.

- Den innfallsvinkelen blir imidlertid feil. Kommunene er egne selvstendige rettsobjekt og myndighetsnivå, sier advokatene.

- Mer varsomme

- Hvilke konsekvenser kan en lovendring føre til?

- Det spørs hvilken lovendring vi får. Men én variant er at fylkesmennene ved lov pålegges å bli mer varsomme med å gripe inn i det kommunale selvstyret. En annen variant er at Fylkesmannen ikke gjøres til eget klageorgan. Den ordningen har man for eksempel valgt ved nye regler om utbyggingsavtaler, hvor Fylkesmannen ikke er gjort til klageorgan, og man unngår da motstridende rettsforståelse mellom Fylkesmannen og kommunen. En tredje variant kan være at vi får en egen forvaltningsdomstol. Det praktiserer flere andre land i dag, sier han.

KS-advokaten tror ikke en lovendring vil føre til at kommunene tar inn mange saker for domstolen.

- Kommunene vil være meget bevisste på hvilke saker som skal bringes inn for domstolene. Vi snakker om viktige og prinsipielle spørsmål.

KS kommer til å følge opp saken videre, men Renslo vet ikke på hvilken måte ennå.