Krisekommunikasjon er ikke tilpasset alle

Myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon i sosiale medier er ikke gjennomgående og systematisk tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er konklusjonen på en pilotstudie gjennomført av I all offentlighet på oppdrag fra Deltasenteret.

– Studien forteller meg at det ikke er av vond vilje at personer med nedsatt funksjonsevne ikke ivaretas i denne type kommunikasjonsarbeid. Det er rett og slett mangel på kunnskap om hvordan man faktisk kan tilpasse sin bruk av sosiale medier, sier Alf Tore Meling, som står bak pilotstudiet.

Han viser til at det, spesielt i kommunal sektor, avgjøres på ildsjelsnivå hvor godt tilpasset krisekommunikasjonen er.

– Men dette er et altfor alvorlig tema til at vi kan overlate det til ildsjeler. Hva skjer den dagen vedkommende bytter jobb, spør Meling, og legger til:

– De store tunge aktørene som KS, Difi og DSB må oppdatere sine eksisterende veiledere til også å inneholde retningslinjer for hvordan man skal få tilpasset krise- og beredskapskommunikasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Ingen nye versjoner

Ingen av landets førende veiledere for myndighetenes bruk av sosiale medier er planlagt snarlig oppdatert. Den siste og nyeste er DSBs veileder for risiko- og krisekommunikasjon fra 2014. Dernest er det KS' veikart for sosiale medier fra 2012 og Difis veileder i sosiale medier for forvaltningen fra 2010. Ingen av disse inneholder elementer om hvordan man best kan ivareta personer med nedsatt funksjonsevne.

Flerspråklig

Når det snakkes om IKT-løsninger og grupper med nedsatte funksjonsevner, nevnes som regel ni grupper: Blinde, svaksynte, fargeblinde, hørselshemmete, personer med lese- og skrivevansker, personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne eller nedsatt oppfattelsesevne, bevegelseshemmete, fremmedspråklige og eldre.

– Brannen på Frøya i januar 2014 er et godt eksempel på ildsjeler som tar tak på egen hånd, sier Meling.

– Kommunen hadde en oppdatert beredskapsplan, men det var ikke tatt høyde for at krisekommunikasjonen skulle tilpasses grupper med nedsatt funksjonsevne eller fremmedspråklige innbyggere.

Beredskapsledelsen så raskt at de måtte ut med informasjon på flere språk. Da brannen spredte seg og var på vei mot et område med mange fremmedspråklige, begynte kommunen å kommunisere med innbyggerne også på engelsk, polsk og litauisk via sosiale medier.

– Når man først er til stede på disse kanalene, har man med én gang et ansvar for å følge opp, også i krisesituasjoner. Som følge av denne hendelsen har Frøya valgt å inkludere kriseinformasjon på disse språkene i sin beredskapsplan.