Hockeymamma på fritida

– Hvorfor vil du være rådmann?

– Det er jo en kjempespennende lederstilling. Jeg har følelsen av å jobbe med noe som betyr mye for enkeltmennesket – disse tjenestene som kan være så avgjørende i den enkeltes hverdag.

– Du søkte i Sande også nylig. Hvor lenge har du drømt om å bli rådmann?

– For om lag ett år siden var jeg en aktiv del av omorganisering av Høgskolen der jeg jobbet. Da begynte jeg å se meg rundt, og jeg hadde tenkt tanken tidligere. Det er så varierte arbeidsoppgaver og så bredt fagfelt når man er rådmann. Det er fabelaktig morsomt.

– Hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?

– For meg er det viktig å være inkluderende, for jeg er 100 prosent avhengig av flinke folk å jobbe sammen med. Mange vil nok si at jeg er tydelig. Og jeg liker folk.

– Hva kan ditt engasjement innen ishockey tilføre deg som rådmann?

– Jeg er hockeymamma. Det å jobbe frivillig, å bruke tid uten å få noe igjen ut over gleden av å være sammen med ungdom, handler om å være fleksibel, lirke og lure for at det skal gå rett vei. Man kan jo ikke pålegge noen noe. Det er verdifullt å ha med seg. 

– Hva er den største utfordringen for deg som rådmann nå?

– Å legge fram muligheter for å redusere utgiftene uten at det går for mye ut over tjenestene. Det er gjort mye på investeringssida her, og når det skal driftes, kan det bli stramt noen år framover. 

– Hvor aktuelt er kommunesammenslåing for Hof?

– Vi har gode samarbeid gjennom 3K i nordre Vestfold, og 12K i fylket. Politikerne har ikke gitt noen klar bestilling ut over dette.

– Hva ville du sette på dagsorden hvis du var redaktør for Kommunal Rapport?

– Jeg forventer at Kommunal Rapport skriver om de viktige utfordringene som gjelder for alle i kommunal sektor. Det er viktig at sakene tilrettelegges for folkevalgte.

– Hva gjør du når du har fri, i tillegg til dugnadsarbeid innen barnas idrett?

– Jeg mosjonerer og det er familie med unger. Jeg er farmor og det er venner. Jeg driver ikke med strikking, hekling, noe spennende som fallskjermhopping eller noe sånt.

– Hvilken bok vil du anbefale?

– Til vanlig blir det mye fag på ettermiddagen. Jeg er en typisk ferieleser. Rundt påske leste jeg «Huset ved moskeen» av iranske Kader Abdolah. Den var kjempespennende. Ellers liker jeg lett underholdning og krim, for eksempel samtidssatire som «Den elskelige giftblandersken», av finske Arto Paasilinna. «Kollektivt selvmord» av samme forfatter er også fascinerende. 

– Du får velge hvem du vil ha med på en middag for to. Hvem velger du?

– Min kjære samboer