Halvparten i styrene er partimedlemmer

Det viser den ferske rapporten «Lokalt folkestyre AS. Eierskap og styringsroller i kommunale selskap.» fra Rokkansenteret i Bergen.

Forskerne har studert politikere og styremedlemmers forhold til de kommunale selskapene i 20 kommuner. Over halvparten av styremedlemmene er partimedlemmer, og flere sitter i kommunestyre og formannskap, er gruppeledere, utvalgsledere eller ordførere.

Ifølge forsker Hans-Erik Ringkjøb er rekrutteringen til de kommunale selskapsstyrene i stor grad integrert i den kommunepolitiske konstitueringen.

- Partipolitikken gjennomsyrer hele rapporten. Det gjelder både om man ønsker organisering i selskap, hvordan de skal styres og hvordan styremedlemmer skal rekrutteres. Vi ser klare holdningsforskjeller. Venstresida er for eksempel mest skeptisk til opprettelse av selskaper. De ønsker å ha politikere med i styrene for å kunne holde en hånd på rattet.

Ingen forskjell i praksis

Samtidig viser funn i rapporten at de partipolitiske forskjellene ikke gjenspeiles i praksis. De representerer en norm.

- Dersom politikerne oppdager at organisering i selskap kan være riktig for deres kommune, forsvinner partiforskjellene, bekrefter Ringkjøb.

Det samme gjelder rekrutteringsprosessen. Partiene verver i stor grad medlemmer til styrene på samme måte som de rekrutterer til kommunale verv. Men når styrearbeidet starter, er det selskapets interesser viktigst for styremedlemmene, viser undersøkelsen.

- En av årsakene til at de oppfatter partipolitisk tilknytning som viktig i rekrutteringsprosessen, kan være at partiene ønsker å sikre tilgang til informasjon gjennom koblingen mellom kommune og selskap. Dette kan gå begge veier.

Det er også store regionale forskjeller, og de gjenspeiler ulike kulturer. I Stavanger-regionen har det vært en sterk kultur for å ha politikere i styrene. Politikere og styremedlemmer her er positive til dette.

I Drammen er det motsatt. Her har det vært en kultur for ikke å ha sittende kommunestyremedlemmer med i styrene. De er dermed mer negative til dette.

Effektivitet viktigst

Det er stilt spørsmål ved om etablering av selskap er en fristilling uten ansvar. Rapporten gir imidlertid et mer positivt bilde av selskapsorganiseringen enn mediene har gjort de siste årene.

- Vi ser at styremedlemmene kan komme opp i vanskelige situasjoner i forhold til habilitet, og at det kan være et demokratisk problem at velgerne får et ekstra ledd å forholde seg til når selskapene skal holdes ansvarlig, sier Ringkjøb.

Likevel mener han at kommunene har fått en mer bevisst holdning til disse problemstillingene i senere tid.

- Flere av respondentene trakk fram at kommunen bør være en klar eier og gi signaler om hva den vil med selskapet, for eksempel gjennom eierskapsmeldinger og eierstrategier.

Nær sagt alle oppgir ønsket om en mer effektiv drift av tjenestene som viktigste grunn til å etablere selskap.

- Det interessante er at det foreløpig ikke finnes forskning i Norge som dokumenterer at organisering i selskap gir større effektivitet og lønnsomhet. Få internasjonale studier viser at det har en slik effekt, hevder Ringkjøb.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo