Flomkommuner mangler beredskap

Kommunenes flomberedskap er blitt satt på harde prøver de siste to ukene. Ville vannmasser fra ekstremt regnvær kombinert med snøsmelting har fått Gudbrandsdalslågen og Mjøsa til å gå langt over sine bredder.

Når vannet denne uka har trukket seg tilbake, og kommunene igjen får hodet over vannet, skal arbeidet med å håndtere flommen evalueres.

Det er mangler i flomkommunenes beredskapsplaner, viser opplysninger Kommunal Rapport har hentet ut fra den nyeste av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) årlige kommuneundersøkelser.  

– Bør ha egen flomberedskap

Fire av de sju kommunene som har vært rammet av flom i Gudbrandsdalslågen oppgir til direktoratet at de ikke har en beredskapsplan som omfatter “naturutløste hendelser” som flom og ras.

Bare Lillehammer sier at de har en beredskapsplan som omfatter flom, mens Gausdal og Ringebu ikke svarte på undersøkelsen.

Rundt Mjøsa har derimot alle kommunene beredskapsplan mot flom, unntatt Stange.

De aller fleste flomkommunene har imidlertid analysert risiko og sårbarhet for naturkatastrofer (ROS-analyser).

Direktoratet mener situasjonen gir grunn til bekymring.

– Kommuner som er spesielt utsatt for flom, ras og andre naturhendelser bør absolutt ha egne beredskapsplaner for dette. Vi ser nå at flom skaper store og spesifikke utfordringer. Det gjelder særlig rask og effektiv varsling og evakuering, sier Erik Thomassen, fungerende avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap. 

På landsbasis har bare 47 prosent av kommunene beredskapsplaner som omfatter naturutløste hendelser. Thomassen mener flommen viser at det haster for flere å få slike planer.

– Flom og skred er ikke nytt, men klimaendringene gjør at slike hendelser kommer sterkere og hyppigere. Det må gjøres et metodisk arbeid med å kartlegge risiko og sårbarhet, få resultatene inn i planarbeidet og sette inn forebyggende tiltak, sier han.  

Generell beredskap i Sel

Sel kommune er kanskje blitt aller hardest rammet. Både statsministeren og kongen har vært på besøk for å snakke med kommuneledelsen og flomofrene.

Sel er en av kommunene som ifølge undersøkelsen ikke har beredskapsplan som omfatter flom. Plan- og beredskapssjef Ola Næprud mener det likevel er dekket i kommunens generelle planverk.

– Vi har ikke en beredskapsplan for flom spesielt. Det inngår i vår generelle kriseberedskapsplan, som omfatter kriseledelse, informasjon og andre oppgaver knyttet til krisesituasjoner, sier Næprud.

Han mener kommunen kan ha misforstått spørsmålet i DSBs undersøkelse. Fylkesmannen i Oppland hadde ingen merknader i sitt tilsyn med den sivile beredskapen i Sel i fjor.  

Klimatilpasning

DSB har nettopp gjort ferdig en undersøkelse av kommunenes arbeid med klimatilpasning.

– Det går i riktig retning med kommunenes klimatilpasning, men det er betenkelig at særlig små utkantkommuner henger etter. Det er de som oftest rammes av flom, sier Thomassen.

Flommen de siste ukene har gjort store skader på hus, og mange mennesker har måttet evakuere sine hjem. Den nye plan- og bygningsloven gir kommunene ansvaret for at det ikke bygges i områder hvor det vil være stor fare for flom, skred og andre konsekvenser av klimaendringene.  

– Bygninger som allerede finnes i slike risikoområder kan sikres på ulike måter, men kommuner må i verste fall vurdere om boliger skalfraflyttes, mener Thomassen.   

Færre flomkommuner har svart på denne undersøkelsen, men Oppland samlet kommer bedre ut her enn i kommuneundersøkelsen. For eksempel har 80 prosent av kommunene i Oppland gjennomført tiltak i arealforvaltningen for å unngå bebyggelse i naturutsatte områder, mot 65 prosent på landsbasis.