Bygger «nye» Bærum på tillit

- Vi vil fortsette å basere oss på tillit, både i vår tenkning, styring og organisasjon. Det er formannskapet og jeg helt enige om. Vi har ikke annet valg. Vi kommer feil ut å kjøre, hvis vi setter en kontrollør til å kontrollere kontrolløren, som kontrollører kontrollørene, sier Enger til Kommunal Rapport.

- Det er veldig skuffende når noen bryter tilliten. Men de aller fleste er tilliten verdig. Jeg har et positivt syn på mennesker og gir tillit. Det skal jeg fortsette med, selv om jeg vil ha større fokus på kontrollrutiner i framtiden.

«Friskmeldt»

Enger har vært igjennom sitt livs mareritt som leder, med korrupsjonssiktelser mot egne ansatte, politietterforskning, intern granskning og stadige avsløringer av kontrollsvikt og brudd på regelverk.

Den tredje og siste granskningsrapporten, som ble offentliggjort tirsdag, gir henne en etterlengtet oppmuntring. Advokatfirmaet Hjelseth, Kilstad & Borgen har ikke funnet tegn til korrupsjon eller korrupsjonskultur utenfor eiendomsforvaltningen. Kommunen har gode systemer for økonomi og styring, men bør skaffe seg flere rammeavtaler og ha større åpenhet rundt ansattes næringsinteresser og biverv.

- Vi har fått bekreftet at det ikke er en korrupsjonskultur i Bærum kommune, fastslår Enger fornøyd.

Etter flere korrupsjonsskandaler de siste årene, har både granskere og presse anklaget kommuneledere for å være for godtroende. Noe av kritikken synes Enger er litt lettvint.

- Alle kommuner må tenke igjennom hvordan de kan forebygge korrupsjon. Etter mange år med trange rammer og innstramminger, har vi vært opptatt av å bruke minst mulig ressurser på administrasjon og mest mulig på tjenesteyting. Hva som er riktig nivå, er en vanskelig avveining.

- Ikke stolt

Enger påpeker at det er umulig å gardere seg 100 prosent mot misligheter.

- Men jeg er ikke stolt over at vi ikke oppdaget korrupsjonen selv. Jeg må ta inn over meg at i den organisasjonen jeg er toppleder for, har det vært en uakseptabel praksis, med mangelfull etterlevelse av regelverket, blant annet for anskaffelser.

Mens Enger i perioden 2003-2006 var opptatt med å kutte kommunens driftsbudsjett med 450 millioner kroner, har trolig minst 10 millioner kroner gått tapt som følge av korrupsjon. I år bruker kommunen om lag 4,7 millioner kroner på innleid granskningshjelp, samtidig fem nye stillinger opprettes.

Enger har tatt selvkritikk for å ha fjernet en controllerstilling og for ikke å ha vært tilstrekkelig opptatt av kvaliteten i eiendomsforvaltningen, da hun brukte sparekniven. Men hun har aldri fått signaler, verken fra politikere eller ansatte, om at hun burde trekke seg. Hun har heller ikke vurdert det selv.

Bevisstgjøring

Etter korrupsjonssiktelsene har Enger skiftet ut ledelsen i eiendomsavdelingen og styrket den med tre stillinger. Anskaffelsesavdelingen har fått to til. Rutinene for attestasjon og anvisning er skjerpet. Ingen ting skal utbetales fra eiendomsavdelingen uten tre underskrifter.

Første halvår i år har 200 ansatte fått opplæring i bruk av rammeavtaler, mens 400 har deltatt på seminar om etikk og antikorrupsjon. Før julen ringes inn, skal alle 10.000 ansatte ha deltatt i diskusjoner om etiske regler og dilemmaer på egen arbeidsplass. I tillegg skal det jevnlig foretas stikkprøver og risikovurderinger. Nå oppretter kommunen også en intern varslingsenhet.

- Vi styrker kontrollen. Men det viktigste er å bevisstgjøre alle våre 250 ledere om deres daglige ansvar for å forebygge korrupsjon. Det er ikke omfanget av kontroll, men det langsiktige og systematiske forebyggingsarbeidet som er viktigst. I Bærum har vi delegert mye ansvar til enhetene. Det kommer vi til å fortsette med.

Vanskelig granskingDen siste tiden har Enger holdt foredrag for flere kommuner som vil høre hennes erfaringer fra korrupsjon og krisehåndtering. Hovedbudskapet hennes er todelt: At de må basere seg på tillit, og at de må finne ut hva slags kontrollregime som er godt nok.

- Rådmannen har en selvstendig plikt til å påse at lover og regler blir fulgt, og at kommunen har gode kontrollrutiner. Men hva innebærer det? Det bør alle rådmenn diskutere med sine politikerne. Hvordan kan vi legge opp kontrollen uten å bruke altfor mye ressurser på det, og uten å gjøre arbeidet alt for byråkratisk og tungvint?

Ett av Engers svar er å forenkle interne retningslinjer og håndbøker mest mulig. Det skal ikke være flere regler en nødvendig, og de som finnes, skal være enkle å følge og håndheves konsekvent.

Den verste tiden for rådmannen var de dagene som gikk fra hun fikk beskjed fra politiet om korrupsjonsmistanken og til siktelsen ble offentliggjort 12. desember. I tillegg til henne var bare ordfører, kommuneadvokaten og revisjonssjefen orientert.

- Det var en veldig vanskelig situasjon. Når jeg opplever en krise, blir jeg veldig handlingsorientert. Men vi kunne ikke avsløre at noe var på gang. Samtidig dukket det opp mange spørsmål. Først da saken ble offentliggjort, kunne vi begynne å finne svarene.

Noe av det vanskeligste ellers, var i å ivareta de ansatte på eiendomsforvaltningen under mediestorm, politietterforskning og granskning. Særlig var det viktig å få avklart hvilke rettigheter og plikter de ansatte har i forhold til granskningen. Har de plikt til å uttale seg? Får de være anonyme? Blir informasjonen gitt videre til politiet?

- I motsetning til politietterforskning, er granskinger et uregulert område. Granskerne kom ikke med et ferdig opplegg. Derfor måtte vi innhente annen juridisk hjelp for å få avklart dette. Det var viktig for å skape trygghet.

Styrket som leder

Mens andre ansatte fikk tilbud om krisepsykolog, har Enger overlevd krisen ved å benytte seg av sitt nettverk og mange gode samtalepartnere.

- Har korrupsjonssaken styrket eller svekket deg som leder?

- Jeg har lært veldig mye. Det er den tøffeste lederutviklingen jeg har vært med på. Jeg skulle gjerne vært den foruten. Men saken har gitt meg ytterligere ballast som leder. Hvordan andre vurderer det, vet jeg ikke.