Brevveksler med EU

EØS-avtalen er den bredeste internasjonale avtalen Norge har, og muligheten til å delta i de ulike EU-programmene er en viktig del av avtalen. Erfaringsutveksling og utvikling på et bredt spekter av samfunnsområder er programmenes mål, og for programperioden 2007 til 2013 har Norge betalt inn hele 1,4 milliarder euro til ordningen. Til sammen står 66 milliarder euro til disposisjon for reise og lærelystende europeere.

På Karmøy har de spesialisert seg på skoleprogram, og alle fra skolesjefen til elevene på Hauge skole har fått europeiske kontakter.

Når Kommunal Rapport er på besøk, skal syvendeklassingene lese brev som er kommet fra en klasse i Tsjekkia. Tsjekkerne forteller om hvordan de feirer jul: De spiser stekt karpe og potetsalat, og Jesusbarnet gir dem gaver. Når de har fått gavene, åpner de vinduet og roper takk.

Elevene leser brev på engelsk, og de skal svare på brevet på engelsk. Slik får de språktrening. De får også vite noe om livet i et annet europeisk land.

“My favorite computer game is Sims”, skriver Nicola fra Tsjekkia til Bente på Karmøy. Bente kjenner også til Sims. Dataspill er de samme i hele Europa. Men juletradisjoner varierer.

Lærerne Hilde Tjoflot og Evy Vikingstad synes prosjektet er flott. Elevene blir sikrere i engelsk, og de legger mye i brevene som blir sendt til Tsjekkia. Lærerne får også utfordringer ved å være med i dette prosjektet som er en del av EUs skoleprogram Comenius. Også lærerne og skoleledelsen knytter nye kontakter, og får reise ut og treffe kollegaer.

– Vi har fått venner og samlet gode ideer, sier Vikingstad. For Hauge skoles del er det tredje gang de er med i et EU-prosjekt. Lærerne har fått god trening i å skrive søknader på engelsk og til å presentere seg og sine ideer på engelsk. Hele personalet har vært i Litauen, og nå står Spania for tur. Læringsstrategier er det som står på timeplanen denne gangen. Prosjektene betyr ekstra arbeid, men for lærerne er det blitt viktig.

– Jeg vil si den internasjonale satsingen er blitt en del av identiteten til Karmøy-skolen, sier inspektør Åse Strand.

De store satser

Og det er nettopp utdanningsprogrammene som er de mest populære for norske kommuner. Det er store kommuner og fylkeskommuner som er mest aktive. En rapport fra NIBR, som KS bestilte i 2008, så nettopp på kommunesektorens bruk av EØS-avtalen. Rapporten konkluderte med at mange av de største kommunene og fylkeskommunene arbeider langsiktig, systematisk og med god faglig og politisk forankring i ulike EU-programmer. Det vil si kommuner på rundt Karmøys størrelse (40.000 innbyggere) og oppover. Men det var store variasjoner i hvordan kommunesektoren forholdt seg til både programmene og resten av EØS-avtalen, og at variasjonene var usystematiske. Om de små kommunene sier rapporten:

“De fleste små kommuner er lite aktive i programarbeid. De er preget av mangelfull kompetanse og lav bevissthet om nytten av programmene og betydningen av EØS-regelverket. Siden disse kommunene skal ivareta de samme funksjoner og oppgaver som de store, mangler de kanskje både kapasitet og overskudd til å involvere seg.”

– Mange kommuner synes det er en høy terskel for å bli med i et europeisk samarbeidsprogram, sier seniorrådgiver Knut Hjorth-Johansen i KS. Spesielt søkeprosessen skremmer mange.

Det er ikke gjort en samlet evaluering av norsk deltakelse iEU-prosjekter. Men danske Kommunenes Landsforbund (KL) har spurt sine medlemmer om hva de mener de får igjen for deltakelsen. Utvikling av egen organisasjon gjennom å lære av kollegaer som driver med det samme i andre land, var den viktigste erfaringen.

– Det samme svaret ville vi nok fått om vi hadde spurt norske kommuner, sier Hjort-Johansen.

Ildsjelen på Karmøy

Alle peker på John Rullestad når det skal forklares hvorfor Karmøy kommune har deltatt i så mange EU-prosjekter. Rullestad leder pedagogisk senter i kommunen, og så tidlig at det var muligheter i EU-programmene. Det begynte i 1996 med et prosjekt sammen med Leeds og Danmark om skolebibliotek. Den gang var norske skolebibliotek gjennomgående svært dårlig, og Rullestad fikk koblet på noen lærere som skaffet seg etterutdanning som skolebibliotekarer.

– Slik fikk vi en kraftig heving av kompetansen, sier Rullestad entusiastisk. Siden har han sendt en tredjedel av kommunens lærere ut i Europa på utvekslinger og etterutdanninger. Gode engelskkunnskaper og god digital kompetanse får man med på kjøpet. Karmøy har vært med i prosjekter om kulturskolen, prosjektarbeid, integrasjon, matteundervisning, kunst i skolen og den kulturelle arven for å nevne noe. Sammen med kommunene jobber det alltid en forskningsinstitusjon. Trinity Collage i Dublin, Universitetet i Roma eller Harvard universitet i USA har vært samarbeidspartnere. I et antirasistisk skole og fritidsprosjekt som de nå er med i, er Arsenal fotballklubb partner.

– Jeg blir skuffa om lærerne ikke kommer hjem med ideer til minst to nye prosjekter vi kan søke på, sier han.

Rullestad ser også at Karmøy kan gi andre impulser til å tenke nytt. Et eksempel var da kommunen var med i et barnehageprosjekt sammen med Italia. For det første fikk italienerne sjokk da kommunen stilte med mannlige barnehagelærere. De hadde bestilt rom til gjestene på KFUK. Naturbarnehage med barn som var ute i all slags vær var også en helt ny tanke dem. Rullestad mener også å se spor etter karmøyværingene i en tsjekkisk skole de samarbeidet med. Før var alle bøker innelåst, og skolen strengt delt opp i fagseksjoner. Nå er skolen åpen og fleksibel.

På vei ut til parkeringsplassen møter han lærer på voksenopplæringen, Finn W. Fosen, som kan bekrefte at utenlandskontaktene har flere funksjoner.

– Jeg har vært med på flere prosjekter, og til uka skal jeg til London på etterutdanningskurs. Gjennom de internasjonale kontaktene får jeg ofte bekreftet at det jeg gjør er riktig, sier Fosen. Og det er en god følelse.

– Prosjektene har gitt mye glede til Karmøy-lærerne, mener Fosen.

Ikke bedre karakterer

Rullestad mener EU-prosjektene må være en forlengelse av den dagliglige driften, og det man likevel skal gjøre.

– Nå jobber vi som de fleste andre med elevvurdering. Da har vi søkt og fått i gang et prosjekt som vi skal lede. Vi skal jobbe med toppfolk i Europa. Og vår mann som har ansvaret for dette får jo en “gyselig” spisskompetanse, smiler Rullestad.

En bieffekt av EU-satsingen er at Karmøy lager en skolekonferanse en gang i året med et spesifikt tema. Foreleserne henter de fra EU-kontaktene.

Rullestads mål med internasjonaliseringen er at den enkelte elev skal ha noe igjen for det i klasserommet. Det mener han de har selv om Karmøy bare ligger midt på treet på nasjonale prøver.

– Det er jo foreldrenes utdanningsnivå som avgjørhvordan barna gjør det på skolen, og her er ikke utdanningsnivået så veldig høyt, sier Rullestad. Han mener midt på treet er greit resultatmessig for Karmøy. Men også politikerne stiller spørsmål om resultatene.

– Det er et spørsmål som kommer opp i formannskapet av og til. Og det er klart vi har mer å gå på når det gjelder resultater. Men vi ser også den fantastiske aktiviteten, og at vi får motiverte lærere og elever. Dessuten har vi ikke utgifter på dette, sier ordfører Kjell Arvid Svendsen (KrF).

Går i pluss

Karmøy betaler ikke noe for å være med i prosjektene. I EU-prosjekter skal deltakerne betale halvparten av det det koster å være med. For Karmøys del har det alltid vært arbeidsinnsats fra kommunens ansatte. Økonomisk har det gått i pluss. Faktisk finansierer programdeltakelsen et par stillinger i skoleadministrasjonen i Karmøy. Og det er stillinger som gjør det mulig å finne nye prosjekter og søke på dem. Karmøy har også vært prosjektledere, og da får de alle pengene og ansvar for økonomien.

At prosjektdeltakelsen ikke belaster driftsbudsjettet er selvfølgelig viktig. Utbytte er vanskelig å nøyaktig, men ildsjel Rullestad er ikke i tvil om at det er positivt.

– Det er viktig å heve blikket. Og det er gøy å se at det skjer en utvikling. 

Disse programmene kan kommunene delta i:

Norge deltar i til sammen 19 programmer. Her er de mest aktuelle for kommunesektoren. Mange har søknadsfrister denne vinteren og våren.

Livslang læring (LLP).EUs program for livslang læring skal først og fremst bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. Programmet omfatter alle nivåer i utdanningssystemet – fra barnehage til høyere utdanning og voksenopplæring. De mest kjente programmene erComenius, Socrates,Grundtvig og Leonardo da Vinci.

Aktiv ungdom.Aktiv ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Gjennom Aktiv Ungdom får unge mennesker anledning til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter ved å ta ansvar og skape egne prosjekter. Det gis støtte til gruppeutveksling, volontørtjeneste og lokale ungdomsprosjekter.

Kulturprogrammet.Programmet skal fremme et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av kulturelt samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner.

Sysselsetting og sosial solidaritet(Progress) Programmet skal finansiere aktiviteter rettet mot å nå programmets felles mål om å blant annet styrke kunnskap og forståelse på programområdene sysselsetting, sosial beskyttelse og integrasjon, arbeidsliv, ikke-diskriminering og likestilling.

Folkehelse:Programmet er ment å supplere, støtte og tilføre verdi til den politikken medlemsstatene fører, og bidra til økt solidaritet og velstand i EU ved å beskytte og fremme menneskers helse og sikkerhet.

Krisehåndtering
Programmet søker å støtte og supplere arbeidet medlemsstatene innsats for beskyttelse, hovedsakelig av mennesker, men også av miljø og eiendom, i tilfelle av naturlige og menneskeskapte katastrofer.

Interreg.Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Har blant annet mange norsk-svenske prosjekter.