Båt med vind i seilene

Den første fylkesordføreren i Nordland, Haakon O. Wika (1899–1991), som også var ordfører i Vega, tenkte seg først nordlandsbåten som motiv i kommunevåpenet for Vega, men mente etter hvert at nordlandsbåten passet bedre i fylkesvåpenet. Derfor fikk førsteantikvar ved Riksarkivet og heraldiker Hallvard Trætteberg oppdraget med å utforme fylkesvåpenet.

Fylkestinget vedtok 5. desember 1963 våpenet, med følgende beskrivelse: «På gull bunn en svart nordlandsbåt med mast og råseil».

Riksantikvaren mente at en nordlandsbåt ville kreve mer detaljert tegning enn hva heraldikkens regler tilsa, så derfor ble ordlyden i 1965 endret til: «På gull bunn en svart båt med mast og råseil».

Men utformingen av våpenet ble likevel ikke endret, og båten er fortsatt en nordlandsbåt, slik fylkestinget bestemte i 1963.

Nordlandsbåtene inndeles ganske strengt etter hvor mange rom de har. Et rom er plassen mellom to tofter. På mindre båter er det plass til én person på hver tofte, mens på store båter er det plass til to. Kjeks var den minste, mens fembøringen var den største, med fem årepar. Den kunne bli opptil 48 fot. Båtene ble bygd og brukt fra Namdalen i sør til Kirkenes i nord. De ble også solgt til Russland og brukt til fiske på Kolakysten og i Kvitsjøen.

Som fiskebåt ble ikke nordlandsbåten utkonkurrert før etter annen verdenskrig.

I dag er nordlandsbåten en båt for entusiaster. På 70-tallet begynte interessen for båten å vokse igjen. I dag kan man erverve seg en båt bygd på tradisjonelt vis hos en båtbygger, men det finnes også båtbyggere som har utviklet egne byggemetoder med moderne materialer.

Vekstfylket som griper mulighetene

Fylkesplanen for Nordland 2008–2011 bygger på en visjon om at Nordland skal være et vekstfylke som griper mulighetene. Det å bo, arbeide og oppholde seg i fylket skal by på kvalitet og mangfold.

Men utfordringene for fylket er mange. På tross av en kyst rik på fisk, olje, gass og fiskeoppdrett og en natur med godt grunnlag for reiseliv, sliter fylket med nedgang i nyetableringer. Også folketallet har sunket sakte, men sikkert siste årene.

Skrevet av: Britt Glosvik