Mangler folk – men betaler millioner for at ansatte skal ha fri

Kommunale helse- og omsorgstjenester står midt i en krevende bemanningskrise. Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, og oppgavene blir flere og mer komplekse.

Samtidig er økonomien stram i store deler av landet. I en slik situasjon må den arbeidstiden vi har tilgjengelig, brukes mest mulig effektivt. Likevel ser vi et økende antall kommuner som gjennom lokale avtaler om årsturnus gir ansatte fridager de ikke har krav på.

Dette handler om F3- og F5-dager – erstatningsfridager fastsatt i tariffavtalen – som gis uten at vilkårene er oppfylt.

Denne praksisen svekker bemanningen og øker kostnadene. I verste fall forverrer den situasjonen årsturnusen skulle hjelpe dem med å løse.

Som rådgivere som bistår kommuner over hele landet med å innføre årsturnus og alternative arbeidstidsordninger, ser vi den samme utfordringen igjen og igjen.

I stedet for at årsturnus brukes til å skape forutsigbarhet og bedre kontinuitet, ender kommuner opp med å gi ansatte faste «pakker» med F3- eller F5-dager.

Flere kommuner gir turnusarbeidere med 80–100 prosent stilling tre-fire slike fridager i året, andre steder opp mot seks.

Felles for denne praksisen er at fridagene gis uavhengig av om den ansatte faktisk har jobbet helg eller høytid. Dermed er det ikke lenger snakk om hvile etter en reell belastning, men om ekstra fridager.

Det strider mot tariffens intensjon og mot KS og partenes egen veileder, og det fører til at kommunene betaler millioner for fridager ansatte ikke har krav på.

F3 og F5 er markeringskoder i turnus, for å synliggjøre kompensasjonsfridager i henhold til tariffavtalen. De skal sikre fri etter faktisk søn- og helgedagsarbeid.

Det er presisert i partenes årsturnusveileder at F3 bare kan settes inn dersom arbeidstiden den ansatte faktisk skal utføre, ville ha utløst F3-fritid.

Det vektlegges også at det ikke er riktig å fastsette et likt antall F3-dager for alle ansatte, nettopp fordi reelt helgearbeid varierer fra person til person og fra år til år.

Når kommuner likevel gjør dette, glir praksisen gradvis over i en ordning som ikke er i henhold til tariff.

Konsekvensene er konkrete og får direkte betydning for både drift og arbeidsmiljø. Når ansatte får fridager de ikke har krav på, forsvinner arbeidstid ut av turnusen.

Hver «ekstra F3-dag» betyr at en ansatt får betalt for ikke å jobbe den dagen, samtidig som noen må dekke vakten. Det innebærer at kommunen betaler lønn for fridagen, og i tillegg lønn eller overtid til den som må steppe inn.

I avdelinger med allerede presset grunnbemanning betyr dette ofte økt bruk av vikarer, mer belastning på de som er igjen, og mindre kontinuitet for brukerne. Det som skulle gi forutsigbarhet og stabilitet, skaper i stedet et større behov for innleie og et mer uforutsigbart tjenestetilbud.

En kommune vi nylig har bistått, med rundt 5.000 innbyggere, hadde inngått en lokal avtale som ga 25 ansatte i hjemmetjenesten fire fridager hver – uten at vilkårene for F3 eller F5 var oppfylt.

Dette tilsvarte 710 arbeidstimer som forsvant ut av turnusen. Med en gjennomsnittlig timekostnad på 600 kroner, betyr det en direkte merutgift på rundt 426.000 kroner for én avdeling.

I tillegg er konsekvensen at avdelingen får hundre færre dager med tjenesteproduksjon, samtidig som bemanningssituasjonen i kommunen allerede er sårbar.

I større kommuner, der slike avtaler omfatter flere avdelinger og langt flere ansatte, vil tilsvarende ordninger gi kostnader på mange millioner og ytterligere forsterke bemanningsutfordringene.

Problemet er ikke årsturnus som metode. Årsturnus fungerer når den brukes slik den er ment: Som et verktøy for å skape forutsigbarhet, kontinuitet, sikre bærekraftig helgesituasjon og styrke heltidskulturen.

Problemet oppstår når årsturnus kombineres med fridager som ikke er i henhold til tariff, og som gjør turnusen tynnere og mer sårbar. Da mister man gevinsten og står igjen med økte kostnader, flere ubesatte vakter og større press på de ansatte som er til stede. Det er ikke dette årsturnus er ment for.

Hvis kommunene skal lykkes med å stabilisere drift og styrke tjenestene i årene som kommer, er ett av tiltakene å sikre en felles forståelse av hva F3 og F5 er. Det handler om å ivareta den arbeidstiden vi har, og om å sikre kvaliteten i tjenestene.

Kommunene har verken økonomi eller bemanning til å opprettholde ordninger som gir ansatte fri uten tariffmessig grunnlag.

Årsturnus kan være et viktig og nødvendig tiltak for å møte fremtidens krav – men da må vi bygge den på gjeldende lov- og avtaleverk.