statsbudsjettet 2026

Enighet om 3 milliarder kroner ekstra – sjekk hvor mye din kommune får

Det er ennå ikke flertall for budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, men tallene for hvor mye et slikt statsbudsjett kan gi for 2026, er klare.

Bjørn Arild Gram (Sp) i forbindelse med ferdigstillelse av statsbudsjettet for 2026. Ap, Sp og Rødt er enige om å gi 4 milliarder kroner mer til kommunesektoren neste år.
Publisert Sist oppdatert

I enigheten om statsbudsjettet for 2026 legger de tre partiene Ap, Sp og Rødt totalt 4 milliarder kroner ekstra på bordet til kommunesektoren. 

Påplussingen her fordeler seg slik: 3 milliarder kroner til kommunene og 1 milliard kroner til fylkeskommunene.

SV og MDG deltok i forhandlingene, men har sagt at de ikke vil stemme for avtalen. Det er derfor uklart hvordan regjeringen skal få flertall for avtalen innen fredag.

Siden striden ikke står om kommuneramma, kan disse summene bli stående. 

Velferdstjenester og kollektivtilbud

Fra før har regjeringen foreslått en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 milliarder kroner neste år.

− Vi har lyttet til innspillene fra kommunene og organisasjonene som har deltatt aktivt i høringene til budsjett, sier stortingsrepresentant og tidligere ordfører i lebesby, Sigurd Rafaelsen Ap),

− Dette er gode nyheter for alle innbyggere i Norge, og alle som er opptatt av et godt velferdstilbud i hele landet, sier stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen (Ap) i en pressemelding.

Rafaelsen er fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i kommunalkomiteen på Stortinget og tidligere ordfører i Lebesby.

Ifølge Rafaelsen skal ekstramilliardene gå til å styrke de nære velferdstjenestene i kommunene og blant annet kollektivtilbudet i fylkeskommunene.

− Vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien og det lokale handlingsrommet slik at kommunene kan levere gode tjenester til sine innbyggere innen skole, barnehage og eldreomsorg også i framtiden. 3 milliarder kroner ekstra i 2026 vil styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, sier Rafaelsen.

Noen av ekstramilliardene hentes ved å flytte tilskuddsordninger til kommuner og fylkeskommuner inn i kommunerammen. Dermed avvikles disse som egne tilskuddsordninger:

  • Tiltak for fullføring av videregående opplæring - tilskudd til arbeid med flere lærlingeplasser
  • Tilskuddsordning til veileding for nyutdannede lærere
  • Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
  • ABC-kampanje for god psykisk helse
  • Program for folkehelsearbeid i kommunene
  • Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
  • Kommunalt rusarbeid

KS mener seg hørt

Områdedirektør Helge Eide i KS er fornøyd med at kommunesektoren får mer.

− Helt overordnet får vi si at det aller viktigste KS tok opp overfor Stortinget er innfridd – nemlig generell styrking av de frie inntektene både til kommunene og fylkeskommunene. At veksten i frie inntekter til fylkeskommunene kommer som generelt innbyggertilskudd, begrunnet i behovet for å styrke kollektivtrafikken, er viktig og positivt, og i tråd med det vi selv har anbefalt i Stortinget, sier Eide.

Han synes det også er interessant at det i avtalen mellom de tre partiene er forslag om innlemming av øremerkede tilskudd, ikke bare nye eller utvidede tilskudd.

− At en budsjettavtale har en klar prioritering både av frie inntekter og innlemming av øremerkede tilskudd, er i seg selv positivt, sier Eide.

 

 

Powered by Labrador CMS