Regjeringen: 4,2 milliarder kroner mer til kommunene

– 4,2 milliarder kroner i 2026 vil styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og gi sektoren et handlingsrom utover merkostnader til demografi på 1,3 milliarder kroner, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Dermed legger regjeringen seg på det laveste intervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen i mai. I kommuneproposisjonen la regjeringen opp til en vekst i frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner.

les også

Se hva din kommune får i frie inntekter neste år

Fordeling: 85/15

Fra kommunal- og distriktsministerens side av bordet er imidlertid veksten i frie inntekter i realiteten høyere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

– Hvis vi tar med de 1,6 milliardene som kom i revidert nasjonalbudsjett og som blir videreført til 2026, får kommunene og fylkeskommunene en høyere vekst i 2026 enn varslet i kommuneproposisjonen, sier Skjæran.

Han legger til at regnestykket da viser en vekst i frie inntekter på 5,8 milliarder kroner i 2026.

Regjeringen foreslår samtidig at handlingsrommet på 1,3 milliarder blir fordelt med 85 prosent på kommunene og 15 prosent på fylkeskommunene, noe som er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Fordelingen vil gi kommunene en vekst i frie inntekter på 3,2 milliarder kroner, mens fylkeskommunene vil få en vekst på 1 milliard kroner.

les oGSÅ

Skal kutte en halv milliard og 500 årsverk

Usikre tider

I fjor gikk over halvparten av kommunene i underskudd, og over halvparten av landets kommunedirektører varsler underskudd også i år.

På spørsmål om han selv synes dette er nok, svarer Skjæran:

– Mange kommuner ville nok hatt mer, men det gir en god vekst i kommunens inntekter. Vi legger fram et budsjett som gjør at vi har orden i norsk økonomi.

Skjæran minner om at det er usikre tider, og at forsvar og beredskap har høy prioritering.

– Vi styrker forsvaret, helse og sykehus og kommunene. Jeg er fornøyd med at jeg forvalter ett av disse områdene.

les også

– Rentekuttet bedrer situasjonen for kommunene, men ikke så mye

 Vil lette på trykket

Kommunal- og distriktsministeren understreker at kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene gjennom kloke og nødvendige omstillingstiltak og god økonomistyring.

Samtidig lover han at regjeringen vil gjøre det de kan for at kommunene skal få det til.

– Å lette på det statlige trykke er det viktigste vi kan gjøre framover. I tillegg må vi sørge for en forutsigbar økonomi, sier Skjæran.

Fra og med 2026 inngår merkostnader til pensjon i den kommunale deflatoren. Det betyr at realveksten regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen er vekst utover anslått lønnsvekst, prisvekst på varer og tjenester og vekst i pensjonskostnader.