Skal få Tysfjord ut av økonomisk krise

Kostra-tallene for 2014 viser at Tysfjord er den kommunen i Norge som hadde dårligst driftsresultat i fjor. Videre har millionoverskridelser på flere store investeringer ført til krav fra lokalpolitikere om ekstern gransking.

– En tøff start for deg som rådmann?

– Da jeg sa ja til jobben visste jeg godt om hovedutfordringene i Tysfjord, men ikke detaljer. Jeg tenker at man skal ikke vite alt, da er det jo mulig at det hadde blitt annerledes. Samtidig må vi forholde oss til utfordringene. Det er klart at det er heftig med økonomien, særlig med tanke på å sikre likviditeten, det er krevende. Men det er tross alt ikke umulig å gjøre noe med. En god og konstruktiv dialog med mange parter, inkludert Fylkesmannen, blir viktig i det videre arbeidet.

– Hva blir de største utfordringene?

– Først og fremst vil jeg si at Tysfjord er en flott kommune med stolte tradisjoner, innbyggere med stort engasjement og hjerte for kommunen. Det kjennes igjen i visjonen til Tysfjord ”To folk – en felles god framtid”. Kommunen har økonomiske ressurser, et betydelig næringsliv, god infrastruktur og overveldende naturopplevelser som gjør oss til en spennende kommune. Dette er alltid et godt utgangspunkt for å løse utfordringer. For at Tysfjord igjen skal bli en bærekraftig kommune med sunn økonomi, må vi gjøre både kortsiktige og langsiktige grep. På kort sikt sikre likviditeten og driften. Sparekontoen er tom og den kortsiktige gjelden – bedre kjent som trekkrettigheten, puster oss i nakken. I tillegg er de frie fondene bunnskrapt, noe som betyr at alt underskuddet må dekkes inn over den ordinære driften. Jeg skulle gjerne vært dette foruten. Samtidig er det slik at dersom vi ikke tar tak i dette nå, vil situasjonen forverres raskt inn i 2016 og 2017. De langsiktige utfordringene kommer i økonomiplanen for 2016–2019. Jeg er sterk i troen på at vi vil komme over denne kneika, men det krever betydelig omstilling.

– I Kvalsund falt du i unåde blant politikerne, etter at du avdekket mulige misligheter i det kommunale selskapet Kvalsund Næringspark, samt ulegitimerte utbetalinger fra kommunekassa. Hva er den viktigste lærdommen du tar med deg fra Kvalsund?

– Nå er jo saken hos Økokrim etter det jeg forstår og begrenser hva som kan sies. Det er mange lærdommer her, men det viktigste er kanskje å ha integritet. Eller for å si det med andre ord: Du må stå for det for å kunne stå i det – motsatt er det vanskelig å stå i det hvis du ikke står for det. Når det stormer skal man beholde roen og holde hodet kalt. Og hvis man i tillegg har evne til å holde elementer atskilt, så kommer man seg som regel gjennom stormen. Til sist og i et samfunnsperspektiv handler dette om tjenester, velferd og midler som kommunens innbyggere skal nyte godt av. Innbyggerne har krav på å vite hvordan skattepengene brukes.

– Hvilke forventninger har du denne gang til oppryddingsarbeidet?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det opprydding, det er en jobb som må gjøres sammen med kompetente og engasjerte medarbeidere, folkevalgte og tillitsvalgte. Det blir også viktig å involvere innbyggerne i arbeidet, for eksempel kan man inviterer innbyggerne til å komme med forslag til hvordan vi kan spare. Det er mange som må dra lasset sammen om vi skal komme på «oppløpssiden». Rådmannen arbeider fram forslag, og god dialog med politisk ledelse og nivå (ordfører, formannskapet og kommunestyret) hele veien er et suksesskriterium. Rådmannen må til sist forholde seg til de politiske vedtak og iverksette etter beste evne.

– Hva er første prioritet?

– Sammen med medarbeiderne jobbe fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan for neste år og de neste fire årene. Det andre er at vi bør ha en gjennomgang av organisasjonen for å klargjøre roller og ansvar. Med andre ord blir leder- og medarbeiderskap viktig, samt sikre arbeidsmiljøet i krevende tider. Sykefraværet i form av nærværsperspektivet blir viktig å sette på dagsorden, blant annet IA-avtalen og nært samarbeid med NAV. I dette arbeidet vil styrking av vernetjenesten og etikkarbeidet være noen sentrale strategier. 

– Hvordan er du som leder nå?

– Det er et vanskelig spørsmål for meg å uttale meg om, det må andre si noe om. Det er sikkert mange meninger om dette, alt etter ståsted, men jeg er klar på at åpenhet, forutsigbarhet og tydelighet er viktige ingredienser i lederskap, samt at du er flink til å inkludere og involvere. Balansepunktet mellom det å involvere og det å skjære gjennom blir viktig, og er i mange sammenhenger situasjonsbestemt.

– Tysfjord er en samisk kommune. Hvilke lederutfordringer gir det?

– Det er et godt og relevant spørsmål. Dette er et område jeg ikke kjenner så veldig godt til. Jeg må bare legge meg flat og si at her trenger jeg mye veiledning. Jeg er helt sikker på at det finnes mange dyktige medarbeidere på området som kan veilede meg, og jeg ser fram til å få innsikt i det arbeidet det samiske miljøet gjør. Jeg må bare være ydmyk fordi det er mange ting jeg ikke kan, men er ambisiøs på vegne av de folkevalgte som setter dagsorden og gir rådmannen det mandatet man trenger i det videre arbeid.

– Hva er det beste lederrådet du har fått?

– Jeg har fått mange gode råd, men kanskje viktige i denne settingen er å forankre, forankre og forankre. Sikre forankring hos medarbeidere, tillitsvalgte, folkevalgte og innbyggere. Med andre ord skape felles forståelse av situasjonen. Da går det som regel bra.