Vil ikke utsette helsereformen

Hovedstyret i KS vedtok tirsdag nye innspill til lovverket for samhandlingsreformen, som regjeringen skal legge fram før påske. KS mener det haster med å konkretisere oppgaver, finansiering og ansvar, og legger nå et sterkere press på regjeringen:

«Før en klar ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er avklart, kan ikke KS anbefale at kommunene påtar seg plikter som å bygge opp et ’øyeblikkelig hjelp’-tilbud», sier KS-styret.

KS setter dermed saken på spissen og tar forbehold om sin tidligere klare støtte til et tilbud om døgnåpen pleie, omsorg og enkel behandling – som er det mest konkrete nye i samhandlingsreformen.

KS-administrasjonen følger departementenes arbeid med reformen tett, og er godt orientert om framdriften. KS’ tilspissing tyder derfor på at regjeringen sliter med å konkretisere ansvaret og oppgavene som skal overføres til kommunene

Kritisk tidsperspektiv

KS vurderer «tidsperspektivet som kritisk» for å innføre reformen fra neste år, men ønsker ikke å utsette hele reformen, slik KrF-leder Dagfinn Høybråten og flere kommuner har tatt til orde for.

– Hvis vi utsatte hele reformen ett år, ville mange kommuner bli skuffet. Mange er godt i gang og forventer nå en avklaring av oppgaver og finansiering, sier KS-leder Halvdan Skard.

Dette var hans viktigste budskap i møtet med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sist torsdag. Skard poengterer at det lenge har vært klart at reformen er en «retningsreform» som skal innføres gradvis.

– Ingen har vel sett for seg at alle kommuner skal ha på plass et øyeblikkelig hjelp-tilbud 1. januar 20212, sier han.

Dersom KS bestemmer seg for å støtte et øyeblikkelig hjelp-tilbud, åpner de nå for å øremerke penger i oppbyggingsfasen, slik også kommunalminister Liv Signe Navarsete har gjort overfor Kommunal Rapport tidligere.

– Vi mener øremerking kan være fornuftig i en opptrappingsfase. Det sikrer kommunene at staten følger opp med penger. Ulempen er at kommuner som er kommet langt med et slikt tilbud, vil oppleve det urettferdig, sier Skard.

Pengene på bordet

Hovedstyret går inn for at det skal gjennomføres forsøk med utvidet kommunalt ansvar for psykisk helse, rusbehandling og rehabilitering.

Dersom regjeringen åpner for at et statlig klageorgan skal kunne omgjøre et kommunalt vedtak, slik mange høringsinstanser har krevd, vil KS at loven skal slå fast at det bare skal skje dersom det er formålstjenlig og det foreligger et åpenbart lovbrudd.

KS krever at alle økonomiske virkninger av reformen fra 2012 må komme fram i kommuneproposisjonen.

– Regjeringen må gi mest mulig presise signaler i kommuneproposisjonen fordi den legger grunnlaget for kommunenes arbeid med sine budsjetter for 2012, sier Skard.