- Tap av forhandlingsrett umyndiggjør pensjonister

- Regjeringen mener at pensjonsreformen gjør vår forhandlingsrett overflødig, sier forbundsleder Harry Jørgensen.

Han forbereder i disse dager forhandlingene med staten om trygdeoppgjøret, der partene forhandler om hvor store tillegg pensjonistene skal få på pensjonene sine. Men etter at pensjonsreformen er innført i 2010, skal disse forhandlingene falle bort, og tilleggene skal fastsettes ut fra en formel knyttet til en lønnsindeks.

- I sitt forslag sier regjeringen at det kan bli forhandlinger dersom det oppstår uvanlige situasjoner, men vi vil beholde den generelle forhandlingsretten for å kunne sjekke tall og opplysninger som ligger til grunn for pensjonsutviklingen, sier Jørgensen til NTB.

Sunt folkevett

- Vi kan jo ikke legge uforutsette forhold som kroneutvikling, oljepris og sunt folkevett inn i en kalkulator. I forhandlingene drøfter vi pensjonstilleggene med grunnlag i prognoser i revidert nasjonalbudsjett. Og disse utregningene vil vi være med på, også i framtida, sier Jørgensen.

NTB treffer ham på hans kontor i femte etasje i Fellesforbundets bastion på Lilletorget i Oslo.

- Hos oss er det mange med organisasjonserfaring fra LO, og slik erfaring trenger vi en stor organisasjon som Pensjonistforbundet med 170.000 medlemmer, sier Jørgensen.

Det kan virke som tiden står «stillere» i Pensjonistforbundet enn i andre organisasjoner, men det skjer da ting her også. Organisasjonen har engasjert økonomen Carsten Five som rådgiver og som kontaktperson med mediene. Dessuten har Jørgensen og hans mannskap fått 250.000 kroner i støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet for å opprette en såkalt bekymringstelefon der pensjonister kan henvende seg med sine problemer.

Minstepensjonistene

Jørgensen påpeker at mange pensjonister har det bra.

- Men hva med minstepensjonistene som får 119.000 kroner å leve for i året, et beløp man nok kan overleve på, men ikke noe mer. Ett av kravene våre i årets forhandlinger er at minstepensjonen skal økes fra 1,7 G til 2 G (grunnbeløpet i folketrygden, red.anm.), sier Jørgensen.

- Over 90 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Det er de som har født oss, skiftet bleier, kledd på oss og gitt oss mat. De blir avspist med minstepensjon. Her gir regjeringen rederne flere milliarder kroner i skattelette, og Stoltenberg skal plante skog i u-land for 3 milliarder kroner. Greit nok det, men når vi vil øke minstepensjonene, er det stopp. Jeg fatter ikke at det skal være så vanskelig, sier forbundslederen.

Borte fra grasrota

Han har notert seg at Sp-leder Åslaug Haga trekker seg fra politikken samtidig som hun beklager mangel på kontakt med grasrota. Og kontakten med grasrota er viktig. De som sitter høyt oppe, glemmer dem som er der nede og som ikke har det bra. Det synes ikke Jørgensen noe om.

Pensjonistforbundet ønsker at pensjonsreformen ikke skal gi en pensjon som er dårlige enn i dag.

- Vi vet at reformen kommer for at staten skal spare penger. Og de som først kommer inn i reformen, får mindre enn i dag. Vi har i vår høringsuttalelse derfor gått inn å skjerme dem som er født før 1954, sier lederen i Norsk Pensjonistforbund til NTB.

(©NTB)