Stor forskjell på norskopplæringen

Kommunene har ansvar for opplæring i norsk, men det er stor forskjell både i omfang og kvalitet, viser rapporten «Godt no(rs)k», som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) la fram onsdag. I snitt tilbyr kommunene mellom 15 og 20 timer norskundervisning i uka. Rundt 10 småkommuner tilbyr imidlertid fem timer eller færre, mens ytterligere 20 kommuner tilbyr ti timer eller færre i uken.

Introduksjonsloven stiller krav om at alle innvandrere har rett og plikt til å gjennomføre 300 timer norskundervisning i løpet av tre år. Onsdag vedtok Stortinget å øke det obligatoriske introduksjonskurset til 600 timer fra neste år.

Møter ikke opp

En kartlegging som er gjort av Agenda Kaupang viser at det også er betydelige forskjeller mellom kommunene i hvor mange som deltar i undervisningen og gjennomfører de obligatoriske timene. Også her skårer de små kommunene dårligst. Agenda Kaupang sier det er behov for bedre informasjon om hva som skjer i små kommuner på dette feltet.

– Denne rapporten gir oss mye viktig kunnskap. Vi skal sammen med kommunene bruke kunnskapen til å se på hvordan norskopplæringstilbudet kan styrkes, sier statsråd Audun Lysbakken (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Anbefaler ikke prøve

Regjeringen sendte i 2009 ut et forslag på høring om at innvandrere må bestå norskprøve eller statsborgerskapstest for å kunne oppnå norsk statsborgerskap. I rapporten advarer imidlertid to forskere om at en slik test vil kunne ekskludere enkelte innvandrergrupper.

Forskerne frykter at et testkrav blant annet vil ramme innvandrerkvinner.

Forskningssjef ved Fafo, Anne Britt Djuve, peker på at det er så stor variasjon både mellom enkeltpersoners individuelle forutsetninger og i kvaliteten på tilbudet i kommunene, at det vil være svært problematisk ut fra et likebehandlingshensyn å innføre krav om bestått test for å oppnå fulle demokratiske rettigheter.

Cecilie Carlsen ved Norsk språktest mener det er sannsynlig at språkkravet vil ekskludere grupper fra å få statsborgerskap selv om testene legges på et lavt nivå.

«Når den først er innført, vil det være en smal sak for en eventuell ny regjering å stramme inn kravet, og på denne måten gjøre det enda vanskeligere å passere nåløyet», skriver hun og viser til erfaringer fra Danmark.

(©NTB)