Solhjell: – Må lage rom for store prosjekter

Han mener at rigide budsjettsystemer, der alle statsråder verner om hver eneste krone og ikke godtar noe som smaker av kutt, kveler storstilte løft. Og det til tross for at mange etterspør nettopp visjonære grep, hevet over hverdagspolitikken.

I sin nye bok «Solidaritet på ny» påpeker nestlederen at statsråder fort utvikler tunnelsyn og at det er lite overordnet tenkning. Når politikken blir sektorisert, er det vanskelig å rydde plass for de store prosjektene. Regjeringens øverste ledelse må ville noe mer enn summen av departementene.

– Jo da, det går an å bygge lyntog i Norge, og det går an å si at Norge i løpet av de neste ti år skal bli verdens fremste klimanasjon. Men da må vi altså være innstilt på å godta kutt på andre sektorer over en periode. Vi må tørre å prioritere hardere, velge vekk andre ting. Norge har tross alt et budsjett på 1.000 milliarder kroner, sier Solhjell.

Helhet

Den parlamentariske lederen til SV mener det må være tyngre strategisk ledelse på toppen av regjeringssystemet, at statsrådene må være helhetspolitikere og tenke ut over sitt eget felt, og at partiorganisasjon og stortingsgrupper aktivt jobber mot sektortenkning.

Han unndrar seg ikke medansvar for den situasjonen han beskriver, SV har tross alt sittet i regjeringen de siste seks årene. Men han mener det trengs utlufting og nytenkning, ikke minst hos SV selv etter et bedrøvelig lokalvalg.

– Opposisjonen har alltid skapet fullt av ideer, det er slik opposisjonen jobber. Men hvordan fornye seg i posisjon, det er det jeg tar opp til debatt i boken, sier Solhjell.

Akkurat hva som skal til for å få SV tilbake på sporet, selve oppskriften for framtiden, vil han vente med til boklanseringen tirsdag. Men at det har noen med økonomisk utjevning og klasseforskjeller å gjøre, er det liten tvil om.

Solhjell sier at denne delen av boken er et oppgjør med høyresiden, ikke noe angrep på Arbeiderpartiet.

Mer omfordeling

– Omfordeling, slik vi har klart det i Norge, er helt nødvendig og i europeisk sammenheng ganske enestående. Men vi må komme lenger på denne veien. Det er slike store, komplekse saker som betyr noe i politikken, ikke om vi har tapt en avstemning eller to, sier Solhjell.

Han mener at mange land opplever sammenfall av høy statsgjeld, sviktende tillit til politiske myndigheter, store klasseforskjeller og undergraving av sosiale nettverk. Norge unngår alt dette, men det må forsvares. Derfor er ytterligere økonomisk utjevning en motivasjonskraft for Solhjell.

– Jeg tar i boken ikke til orde for økt skatt, til gjengjeld sier jeg mye om bedre omfordeling av den skatten vi har. Vi kan omfordele betydelig uten å skjerpe skatten, sier han.

Solhjell presiserer at dette gjelder for denne perioden, neste er så langt fram, og så usikker, at det er vanskelig å garantere noe som helst.

– Vi har ikke bestemt oss. Det er ikke om å gjøre å ta inn mest mulig skatt. Det er bedre å omfordele og ta ned det som ikke fungerer. Mer skatt, bare for å bruke mer penger, er for lettvint, sier Solhjell.

(©NTB)