Skrapet men smørblid i Sørreisa

SØRREISA

Det er latter og nordnorsk vitsing i kommunestyresalen. Fylkesmann Svein Ludvigsen er på besøk, og det tekniske har visse oppvarmingsproblemer. Aps Jan-Eirik Nordahl, som har nettopp fått jobb som IT-konsulent i Lenvik kommune, får i oppdrag å sveive i gang PC-en og Power Point-en til fylkesmannen. Det går sånn passe. Mens Nordahl strever, mimrer Ludvigsen om flanellografen på søndagsskolen, da bibelske figurer ble plassert på grønn filt. Det fungerte i hvert fall. Og han slenger et spørsmål til Nordahl som fikler med koblingene.

– Var det mange søkere til den IT-stillingen, du?

Gapskratt. Også fra den utsatte IT-konsulenten.

Gammel moro

Fylkesmann Ludvigsen er altså invitert til å holde miniseminar for kommunestyret. Det skal handle om økonomi. Dårlig økonomi. Robek-økonomi. Sørreisa har stått på svartelista drøyt ett år. Fylkesmannen pakker det ikke inn.

– Enhver Robek-kommune har en begrensning i sitt lokale selvstyre, og dere blir styrt av gammel moro. Dere har et stort akkumulert underskudd og svært høy lånegjeld, innleder Ludvigsen.

Sørreisa vedtok tidligere i år å skyve på låneavdrag for å slippe å kutte i tilbudet. Da gråt de nesten på fylkeshuset i Tromsø.

– Vi hadde håpet at det dere gjorde var ulovlig. Det var det ikke. Men om det var klokt, er en annen sak, sier Ludvigsen.

Han har vært hos dette kommunestyret før og prøvd å få dem til å ta upopulære kutt eller innføre eiendomsskatt. Det har ikke fungert. Nå maner han fram anklagende små barneansikter.

– Dere skyver problemene foran dere. Og hvem skal ta støyten? Dere kjenner navnene. Det er barnebarna deres, sier Ludvigsen.

Må reklamere for skatt

Det blir litt stille mens representantene tenker på barnebarna. Eller kanskje tenker de på skjønnsmiddelpotten til Fylkesmannen? Den kan jo redde de fleste kommuner fra akutt krise. Men det finnes også en annen inntektskilde. Ludvigsen, som de fleste husker som fiskeriminister fra Høyre i den siste borgerlige regjeringen, er pålagt av sine rødgrønne sjefer å reklamere for eiendomsskatten. Men han har forståelse for at Høyre-ordfører Knut H. Olsen er imot. Å la være å innføre eiendomsskatt kan være et middel for å lokke innbyggere. Det har Ludvigsen stor forståelse for. Han er tross alt hytteeier i Sørreisa.

– Min jobb er å si at dere skal innføre eiendomsskatt. Det ligger et betydelig inntektspotensial der, sier han.

Ap-erne og SV-erne nikker. De har foreslått dette før.

Nå driver Sørreisa kommune veldig billig. Det er ikke noe unødvendig byråkrati. Så kutt må tas der det svir mest – på driften.

Ordfører Olsen mener politikerne ikke kan kutte mer i driften uten å støte mot rettighetslovgivningen.

Frps Jan Asbjørn Pettersen mener de høye energiprisene er skyld i elendigheten.

Jan Erik Nordahl, som hadde fått koblingene til å virke slik at fylkesmannen kunne male fanden på veggen, gjentar at eiendomsskatt er veien å gå.

– Men det blir vel som før. Vi tar det til etterretning og lar det skure og gå, sier han pessimistisk.

Rådmann Wigdis Andersen går på talerstolen. Hun forteller om kassakreditten på 20 millionersom brukes helt til taket hele tiden. Det er nødvendig for å få ut lønn til ansatte.

– Jeg har laget et hefte med rundt 77 tiltak. Dere må velge fra dem. Og jeg sier dette veldig ærbødig, kommunestyre: Dere må komme med tiltak. Det er deres ansvar, sier hun.

Rådmannens hefte handler om kutt, stenging av idrettshaller, nedlegging av ikke-lovpålagte tiltak, økte avgifter og reduserte tilbud. Ikke akkurat noe å vinne valget på. Så blir det spennende å se hva politikerne gjør i siste møte før sommeren, ett av de siste før valget.

Rev og samhandling

Nå handler det meste om penger denne dagen. Skuddpremie på rev blir satt til 250 kroner per stykk. Kirken søker om ekstra kollekt. Der er det så dårlig stell at de har gudstjeneste uten orgelmusikk, og det er stusslige greier, kan KrFs Jarl Kato Solset fortelle. Det er heller ikke gratis å stelle graver, og kirkevergen lurer på om ikke festeavgift kan innføres, slik som de gjør alle andre steder.

Også var det denne samhandlingsreformen.

– Dette er den største reformen som har ramlet i hodet på oss siden HVPU-reformen. Vi kan ikke være uforberedt, sier ordfører Olsen.

Han argumenterer hardt for å ansette en helsekonsulent som kan ta seg av forberedelsene.

– Det er risikosport å stupe inn i samhandlingsreformen uten forberedelser. Vi gjør noe forferdelig, forferdelig galt om vi ikke får på plass denne stillingen, sier Olsen dystert.

Så da blir det konsulent. Det er i hvert fall penger til en utlysning. Lønn får han når samhandlingspengene kommer.

Og skulle det knipe er det nok plass til en konsulent til i kassakreditten. Fylkesmann Ludvigsen er tross alt ikke der og passer på dem i hvert eneste møte.