Sammenslåing kan gi gullår

SAND I SULDAL

De seks Ryfylke-kommunene har utredet sammenslåing til én regionkommune eller to mellomstore kommuner. Telemarksforsking har hatt oppdraget, og rapporten ble lagt fram på en konferanse i Suldal i forrige uke.

Forsker Bent Aslak Brandtzæg sier han aldri har sett en så positiv økonomisk effekt av en sammenslåing som den Ryfylke vil kunne gi.

– De fleste kommuner taper penger etter 15 år, når inndelingstilskuddet faller bort. Men på grunn av konsesjonskraften, som flere av småkommunene i Ryfylke har, vil sammenslåinger her gå i pluss, sier Brandtzæg.

Daglig leder Nils Moldøen i Ryfylke IKS, som har bestilt rapporten, mener de nye opplysningene om økonomien er oppsiktsvekkende.

– At man kan få 15 gullår, og så jevn god økonomi etter dette, vil kunne gi en helt ny situasjon. Det viser at vi kan få til mer sammen enn hver for oss, sier han.

Men innbyggerne i Ryfylke er imot sammenslåing, viser rapporten. Folk i den største kommunen, Strand, er mest positive. Også i Finnøy er mange for sammenslåing. Men i resten av regionen er man skeptisk. Over 40 prosent ser andre alternativer enn dem som er utredet. Som regel vil de at deres kommune skal slå seg sammen med bare én nabokommune.

Pluss i alle alternativer

Hvis de seks kommunene skulle slå seg sammen, ville de ha 68 millioner kroner mer å rutte med i 15 år enn de i dag har hver for seg. Etter 15 år vil kommunen ligge 3 millioner kroner over dagens nivå. I tillegg kommer et innsparingspotensial på administrasjon på hele 79 millioner. Legger man kostnadsnivået på tjenesteproduksjonen på landsgjennomsnittet, kan det spares 190 millioner kroner, ifølge Telemarksforsking.

 En Ytre Ryfylke-kommune bestående av Hjelmeland, Strand og Forsand vil i 15 år få 43 millioner mer. Deretter vil den ligge 22 millioner over dagens nivå. Innsparingspotensialet er 32 millioner på administrasjon, og 62 millioner på tjenesteproduksjon.

En Indre Ryfylke-kommune bestående av Sauda, Suldal pluss Vindafjord og Etne vil først få 53 millioner mer og 1 million mer etter 15 år. Innsparingspotensial på administrasjon er her 45 millioner, og på tjenesteproduksjon 85 millioner kroner.

Telemarksforsking sier i rapporten at innsparing på tjenesteproduksjon er problematisk og vanskelig å få til. Dette vil innebære omstrukturering til færre og større enheter, noe som sjelden er politisk mulig.

Administrasjonskostnadene er det derimot enklere å kutte, og selv om ikke potensialet tas helt ut, vil alle sammenslåingsalternativene i Ryfylke gi et betydelig økonomisk overskudd i forhold til dagens nivå.

Tapper fylkeskommunen

Det er konsesjonskraftpenger som kan gjøre Ryfylke-sammenslåinger lønnsomt. I dag får ikke småkommunene utnyttet konsesjonskraften fullt ut. Den kraften de ikke får utnyttet, går til fylkeskommunen. I Rogaland settes disse pengene i et Ryfylke-fond, som brukes på kultur, samferdsel og kultur, ofte i fattige kommuner som ikke klarer slike løft selv.

Strand-ordfører Helge Steinsvåg (Ap) er ikke begeistret for regionkommuneforslaget.

– Jeg synes ikke det er riktig å tappe fylkeskommunen. Dessuten er det for store kulturforskjeller på Indre og Ytre Ryfylke til at én kommune kan fungere, mener han.

Steinsvåg tror Strand og Forsand bør slå seg sammen først. De to kommunene samarbeider om mye allerede. Så fårHjelmeland komme med etter hvert.

Hjelmeland-ordfører Bjørn Laugaland (Sp) er positiv til sammenslåing.

– Vi kan godt slå oss sammen i Ryfylke. Men da skal vi ha gule striper på alle veiene, rassikring og rette veier, sier han.

– Framdrift viktig

Nå skal alle politikerne tygge videre på forslagene. Innen sommeren bør alle ha diskutert dem i kommunestyret. Så kommer valget, og om ett års tid skal man ha en ny kommunestrukturkonferanse med nyvalgte politikere.

– Det er viktig med framdrift. Men det er også viktig å få med alle, sier Nils Moldøen.

Han håper at konkrete forslag kan legges fram til avstemming i løpet av noen år.