Ruster mot ras, storm og høyvann

Hurtigbåten Fjordglytt legger til kai i Florø en fredag ettermiddag i slutten av januar. Det blåser kuling med storm i kastene i byen lengst vest i Sogn og Fjordane. Foran oss ligger en 45 minutters båttur til oppdretter Ola Sveen på Svanøy, 8-9 nautiske mil fra Florø.

Skoleelever, arbeidsfolk og pensjonister finner plassene sine.

- Han bles godt i dag, sier en eldre kar, når vi er kommet litt utpå.

Han kikker ut på havet som gang på gang prøver å sluke hurtigbåten med en stor bølge. Fjordglytt karer seg opp til overflaten igjen, og etter Veiesund og Askerova, ankommer vi Svanøy.

Ola Sveen venter på kaien i en pickup. Han tar oss med på en smal vei tvers over øya, forbi Norsk Hjortesenter og Svanøy Hovedgård, hvor blant andre Hans Nielsen Hauge bodde en periode fra 1804. Snart kommer Svanøy Havbruk til syne i en lun vik.

I begynnelsen av februar i år kom den fjerde rapporten fra FNs klimapanel. 700 forskere har bidratt, 2.500 forskere har gransket den. De konkluderer med at det er meget sannsynlig at menneskenes utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen siden midten av 1990-tallet.

Vi må forberede oss på at temperatur og havnivå vil stige, snø- og isdekke vil reduseres, vi får intense nedbørsepisoder og hyppigere stormer.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) betegner rapporten som det viktigste klimafaglige dokumentet hun har sett. Den vil få stor betydning for forhandlingene om nye og strengere klimaforpliktelser. Utover vinteren har både Bjørnøy og kommunalminister Åslaug Haga (Sp) ved flere anledninger passet på å flette inn at kommunene må ta klimaansvar.

To uker før rapporten fra FNs klimapanel topper dagsordenen, tar plansjef Øyvind Bang Olsen i Flora imot besøk fra Vestlandsforsking, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Med kaffekoppen i den ene hånden og frukt i den andre, tar de reisende plass i det trange og avlange møterommet på samfunnshuset. Kyrre Groven og Carlo Aall fra Vestlandsforsking setter seg nærmest døren. Fylkesberedskapssjef Haavard Stensvand og Linda Innbjør, seniorrådgiver på analyse og utredning i DSB, følger på.

Ved den andre enden av bordet benker plansjef Bang Olsen seg sammen med brannsjef, kommunalsjef og leder for teknisk drift.

Vestlandsforsking skal hjelpe Flora å finne ut hvordan kommunen skal tilpasse seg klimaendringene. Arbeidet skal resultere i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for klima. Målet er å få den ferdig i løpet av året.

Ingen norsk kommune har laget en klima-ROS før. Det er ikke sikkert at alle trenger gjøre det heller, men for noen kan dette være et nyttig verktøy, mener Linda Innbjør.

I jobben sin i DSB har hun i tre år kjempet for å få til planer for klimatilpasning - som ikke blir liggende i en skuff, men gir resultater i praksis.

- Selv om vi stopper alle utslipp i morgen, tar det 60 år før vi ser resultatene. Det er selvsagt uhyre viktig å få til utslippsreduksjoner, men det er ikke nok. Og vi kan ikke bygge flomvoller nasjonalt - de må bygges lokalt, sier Innbjør.

Derfor vil direktoratet jobbe nedenfra og opp denne gangen. De skal ut i alle fylker - for å lære og lære bort.

- Vi på statlig nivå skal bringe ut det vi har av kunnskap. Vi tar med oss kunnskapsrike klimaforskere, men samtidig skal vi lære av dem som har lokalkunnskap. Dette blir en nasjonal dugnad, sier Innbjør.

Kunnskapen, som samles i et nasjonalt prosjekt for klimatilpasninger, skal presenteres på en egen nettportal. Her skal man senere kunne lese om Flora-prosjektet, som ett eksempel på hvordan arbeidet kan gjøres.

Når en kommune først har gjort en klimakartlegging, må den vurdere om detskal lages en ROS-analyse, om arealplanene må endres eller om man skal søke Statens Naturskadefond om støtte til fysiske tiltak, for eksempel. Løsningene må finnes lokalt.

- Det vi vet, er at nye områder vil bli utsatt for flom, ras, hyppige stormer, ekstrem nedbør og høy vannstand. Noen kommuner får store utfordringer, mens andre slipper lettere unna, sier Innbjør.

Næringslivet i Flora er nært knyttet til havet - skipsbygging, oljerelaterte tjenester og fiske- og oppdrettsrelatert industri.

Da Vestlandsforsking spurte næringslivet i kommunen om de er opptatt av effektene av klimaendringer, svarte 89 prosent ja. På spørsmål om de tror klimaendringene kan påvirke bedriften deres, steg ja-prosenten til 93.

Fiskeoppdrett er spesielt utsatt. Verst for næringen er temperaturøkning i sommerhalvåret. Ved 15-16 grader slutter fisken å spise. Nye arter eller sykdommer kan også true oppdrettsanlegget.

Tøffe værforhold om vinteren, med mer storm, høye bølger og sterk strøm, kan gi driftsproblemer og større fare for rømming.

På Svanøy serverer Ola Sveen fyrstekake. Han har vært i oppdrettsnæringen siden 1974. Sveen har bygd opp et stamfiskanlegg, et klekkeri for regnbueørret. I store kummer på land svømmer opphavet, regnbueørret på rundt 10 kilo. De er vare for ansikter som dukker opp over kumkanten, og svømmer panisk mot den andre siden. Det gjelder ikke å havne ytterst. Der venter et hardt møte med plasten.

Når Sveen skal ut og sjekke lakseanlegget til havs, må han først smyge seg forbi de ti kummene. Men i dag er det nytteløst å prøve å komme seg ut.

- Bølgene er for høye, sier Sveen.

Han må bare sette sin lit til at den automatiske matingen fungerer som den skal, og at anlegget tåler påkjenningen fra stormkastene.

Klimaet har forandret seg i løpet av de 30 årene i oppdrettsnæringen.

- Vi har fått mer nedbør og vind, sier Sveen.

Denne vinteren har han notert temperaturrekord i sjøen: 8 grader på 3 meters dyp. Vanligvis er det 2 grader kaldere.

I møterommet på samfunnshuset er de enige om at før Vestlandsforsking og Flora kan sette i gang med klima-ROS, må de kjenne klimautfordringene i kommunen. Kartleggingen må skje i tre trinn, anbefaler Linda Innbjør:

- Først må man finne ut hvilke klimaendringer man vil få i kommunen eller regionen. Dernest må man se på hvordan klimaendringene vil påvirke hele lokalsamfunnet; næringsgrunnlag, strøm, vannforsyning osv. Til slutt må kommunen vurdere om den har god nok miljøkompetanse.

Når det blir snakk om ras, våkner kommunefolka til live. Dette kan de. Plansjef Bang Olsen finner fram kartet som viser rasutsatte områder i Flora. Det ble utarbeidet i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i januar i fjor.

- Vi så behovet for en nærmere undersøkelse, etter flere steinsprang i boligfelt i sentrum fra 1970-tallet og utover. Etter å ha snakket med entreprenører og fylkesgeologen, ble vi rådet til å ta kontakt med NGU for å vurdere rassituasjonen i kommunen nærmere, forteller Bang Olsen.

I ettertid har Fylkesmannen pålagt alle kommuner i Sogn og Fjordane å gjøre det samme.

Bang Olsen sier raskartleggingen har gitt større oppmerksomhet rundt rassikring av områder både med og uten bebyggelse.

Nettopp det har byggarkitekt Kjell Hareide fått merke. Han har vært involvert i mange reguleringsplaner både for bolig- og industriområder. Den siste gjelder Havikbotn sør for Florø sentrum, der et nytt lager- og industriområde skal anlegges.

Hareide forteller at utbyggeren før jul fikk pålegg om å rassikre fjellet bak anleggsområdet. Pålegget kom etter at fylkesgeologen hadde vært på befaring. Kommunen er blitt mer opptatt av å trekke et bredere spekter av fagfolk inn iarbeidet med reguleringsplaner, merker Hareide.

- Føre-var-holdningen er sterkere nå enn før, sier han.

Det er ikke bare i arbeid med reguleringsplaner at kommunen bruker flere fagfolk. Da Flora reviderte kommuneplanen i fjor, ble både meteorolog og geolog brukt. De var nyttige blant annet i planleggingen av nye boligområder.

Lengst vest i Florø sentrum, et steinkast fra havet, bor Stein Malkenes. Han var leder i Norges Naturvernforbund tidlig på 1990-tallet. Siden har han drevet sitt eget miljø- og næringsutviklingsfirma. Den siste tiden har han vært generalsekretær i Næringslivets Kystaksjon.

En lærer på realskolen, Asbjørn Nybø, vekket Malkenes´ interesse for miljøvern. Nå er han leder av Norsk Fyrhistorisk Forening - han brenner for bevaring av kystlandskap og kystkultur.

Malkenes trenger ikke være redd for å bli truffet av ras, der han tusler i snødekt lyng i sydvest og regnklær. Verre er det med vind av orkan styrke, som nyttårsdagene i 1992. Det mangekantede, grå huset hans med torvtak er bygget for å tåle ekstremt vær. Men da han sto varm og tør inne og kikket ut, var det øyeblikk da han lurte på om teori stemte med praksis.

Også Malkenes har lagt merke til at konsekvensene av klimaendringer får større plass i planarbeidet i kommunen.

- Jeg er imponert over bevisstheten i administrasjonen.

Det samme kan ikke sies de folkevalgte i bystyret, mener han.

- Lokalpolitikerne er langt fra pådrivere når det gjelder tilpasning til klimaendringene. De mangler kunnskap og handlekraft.

Hadde Malkenes vært sjef i Flora kommune, ville han krevd mye mer.

- Jeg hadde sørget for at politikerne skaffet seg oversikt over klima- og miljøutfordringene i lokalsamfunnet og bedt dem finne løsninger på tvers av de politiske partiene.

Malkenes ser imidlertid et lyspunkt i Unge Høyres lokale leder Jacob Nødseth (18) og nestleder Fredrik Helland (17). De inviterte Malkenes til å holde foredrag om klimautfordringene på et heldagsseminar ved Flora videregående skole i høst.

- Et meget bra initiativ. Det gir håp om at de unge tar klimautfordringene på alvor.

Politikerspirene Nødseth og Helland har fritime og rusler rundt på Sørstrand, et friluftsområde 1 kilometer øst for flystripa i Florø. Er de fortsatt engasjert i klimaproblematikken, etter den at den voldsomme mediestormen i vinter har lagt seg?

- Helt klart, konstaterer Jacob Nødseth.

- Klimautfordringene må ikke bli noe man bare er opptatt av noen måneder, mener han.

Helland nikker. Han prøver å holde balansen på en sleip stein. Et lite sekund ser det ut til at han skal falle ned i sjøen. Han klarer å gjenopprette balansen.

- Det vi trenger mer av, er kunnskap om klimaendringene. I tillegg må flere ha et ønske om å gjøre noe. Det tror jeg blir viktig, sier Helland.

Deres unge alder til tross, ungdommene merker at klimaet har forandret seg.

- Vi har ingen årstider igjen, men konstant 7 grader og regn året rundt. Man begynner jo å lure på hva dette skyldes, sier Nødseth.

Kommunen og næringslivet kan gjøre mye for miljøet, mener de to, som å redusere klimagassutslipp og ruste opp kollektivtrafikken.

Helland er imidlertid ikke like sikker på om florøværingene er klare for å skifte ut bilen med buss.

- Folk er litt treige her, mener han.

Administrasjonen i Flora er langt fra treig, mener Linda Innbjør i DSB. De har guts og gyver løs på en klima-ROS, noe som er langt mer krevende enn andre risiko- og sårbarhetsanalyser.

- Ofte lages ROS-analyser sektorvis. Men en klima-ROS er bredere, fordi klimaendringene påvirker hele samfunnet. Dessuten må planen ta høyde for storeusikkerhetsmarginer.

Sårbare næringer er et selvskrevet tema i Flora kommunes klima-ROS. Her hører oppdretter Ola Sveen hjemme. Han er spent på fremtiden.

- Blir det mer av de værmessige endringene vi har observert den siste perioden, må både utstyr og plassering av oppdrettsanlegg vurderes. I et lengre perspektiv kan jeg se for meg at flere i næringen forsvinner nordover, sier han.