Økonomiplanen - bare av plikt?

Kommuneloven pålegger kommunene og fylkeskommunene én gang i året å vedta en økonomiplan for de neste fire årene.

Hvorfor økonomiplan?

Økonomiplanen trengs for å vise effekten av vedtakene politikerne gjør i dag. Vedtar dere å bygge et kjempestort nytt sykehjem, er det sannsynlig at renter og avdrag vil stige i årene framover. Står det i handlingsplanen at kommunen skal satse på barna, rimer det dårlig hvis utgiftene til barnehager skal gå ned om tre år.

Det er egentlig like strenge krav til økonomiplanen som budsjettet: Inntektene og utgiftene skal være realistiske, og hvert år skal gjøres opp i balanse. Du kan ikke pøse på med utgifter tidlig og håpe på innsparing senere. Naustdal ble svartelistet blant annet fordi Fylkesmannen ikke tror på uspesifiserte kutt i økonomiplanen, og Jølster, Flesberg, Inderøy og Nærøy er alle under statlig kontroll fordi økonomiplanen ikke går opp.

Kreativ eller dårlig budsjettering i økonomiplanen kan skjule begynnende økonomiske problemer.

Hva skjer med folketallet?

Kommuner som vokser raskere enn landsgjennomsnittet eller som taper innbyggere, kan ha et ganske annerledes rammetilskudd om fire år. Noen kan ha fått langt flere barn, andre tømmes for ungdom og fylles med gamle. Tar dere høyde for noe av dette i økonomiplanen? Mange småkommuner med folkenedgang gjør det i hvert fall ikke - ei heller mange kommuner med sterk vekst.

Henger investeringer og drift sammen?

Hvis dere vil investere mye et år, påvirker det driftsbudsjettet. Legger dere inn store nok utgifter som følge av at dere bygger nytt sykehjem? Eller tror dere at 20 nye plasser ikke koster noe å drive? Sjekk at framtidige driftsutgifter kommer med.

Og hva betyr økt gjeld for kommunens utgifter til renter og avdrag? Det hjelper jo lite å bygge nye sykehjemsplasser, hvis kommunen ikke har råd til å drive dem.

Skrevet av: Ole P. Pedersen