Nye planer for lokaldemokratiet

I husflidslagets bod på torget i Harstad prøver ordfører Helge Eriksen seg på noen masker i det som på dugnad skal bli byens lengste skjerf. Han inviterer til samme innsats for lokaldemokratiet i Troms-byen.

Harstad kommer klart dårligst ut i KS´ lokaldemokratiundersøkelse, hvor seks kommuner det siste halve året har fått undersøkt tilstanden for lokaldemokratiet.

Handlingsplan

- Vi fikk hard medfart. Mange funn var alvorlige for oss. Vi har valgt ikke å gå i forsvarsposisjon, men å gjøre noe med situasjonen, sier Eriksen (H) til Kommunal Rapport.

Kommunestyret fikk presentert den nedslående rapporten allerede i slutten av mars. Siden april har en tverrpolitisk gruppe arbeidet med en handlingsplan for å styrke lokaldemokratiet i byen. De har hatt møter med styrer, utvalg, råd, ansatte og eksterne organisasjoner. Tirsdag skal formannskapet ta stilling til innstillingen, som Kommunal Rapport har fått tilgang til.

Lokaldemokratiundersøkelsen viser at folk særlig er skeptiske til lokalpolitikernes pålitelighet og redelighet.

- Når innbyggerne oppfatter det slik, har lokalpolitikken et imageproblem. Det må tas alvorlig, mener professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo.

Han har ledet arbeidet med å utvikle indikatorer for godt lokaldemokrati gjennom denne pilotstudien.

Alvorlig signal

Fremmedgjøring i forhold til lokalpolitikk er en tendens i undersøkelsen, ifølge Baldersheim.

- Folk sier unisont nei når vi spør om de vil påta seg et politisk verv i kommunen. Svaret er imidlertid et like klart ja til å engasjere seg i frivillig arbeid for en god sak. Det synes jeg er et alvorlig signal til kommunene og lokalpolitikken.

Baldersheim mener lokalpolitikerne må utnytte dette engasjementet bedre.

Politikerne mener selv de styrer «borgernært», men velgerne mener de blir for dårlig involvert i beslutningene.

- Politikerne bør vise mer fantasi i å utvikle kanaler for å engasjere innbyggerne. Det kan være krevende, men nettopp dette kan motvirke lokalpolitikernes imageproblem. Bedre informasjon og sterkere involvering vil skape bedre forståelse for kompleksiteten i saker, mener Baldersheim.

God målemetode

Pilotprosjektet viser at lokaldemokratiet vurderes ulikt i kommunene som er undersøkt. Det er professoren glad for, fordi det har vært viktig å lage en god målemetode.

Samtidig viser pilotundersøkelsen klare tendenser. For eksempel er det stort samsvaret mellom innbyggernes og de folkevalgtes vurderinger, selv om politikerne har en mer positiv oppfatning av sin rolle enn innbyggerne.

Innbyggere og folkevalgte er enige om at lokaldemokratiet fungerer best når det gjelder å levere tjenester effektivt. Synet på ansvarlig styre - informasjon, tydelig politisk ansvar, åpenhet - er også nokså positivt i begge grupper.

Tøffe tider

Harstad skårer dårligst av de seks kommunene på alle dimensjonene i undersøkelsen. Innbyggerne gir politikerne stryk for å gi særinteressene forrang, ikke å holde løftene sine og for å informere og involvere for dårlig. Innbyggerne mener derimot at de selv har stor kunnskap og interesse for lokalpolitikken.

De folkevalgte er enig i at informasjonen og involveringen er for dårlig, men mener innbyggerne er uinteresserte. De mener dessuten at administrasjonen ofte har en egen agenda, men tar selvkritikk på at arbeidet i politiske organer går for tregt.

Ordfører Eriksen mener det er sammensatte årsaker til lokaldemokratiets dårlige tilstand i Harstad.

- Harstad var inne i tøffe økonomiske tider da undersøkelsen ble gjort. Det var fakkeltog og sterke protester mot nedlegging av skoler og motstand mot kutt i eldreomsorgen.Jeg skal ikke skylde på mediene, men det hører med i bildet at Harstad Tidende er svært kritisk til kommunens virksomhet, sier Eriksen.

Styrker nettstedet

Tirsdag vil formannskapet få presentert flere tiltak for å gjøre tilgjengelighet, kommunikasjon, involvering, etiske standarder og politiske prosesser i kommunen bedre.

300.000 kroner skal brukes i år til å styrke kommunens nettsted. Innbyggerne skal få bedre og raskere informasjon om politiske vedtak og tjenester og mulighet til å kontakte politikerne direkte. Målet er minst fem stjerner på Norge.nos kvalitetsvurdering av nettsteder, mot tre i dag. Lederne i kommunen skal lære å kommunisere bedre.

Dialogen med innbyggerne skal også styrkes ved å aktivere innbyggernes spørretime i kommunestyret og å opprette samme ordning i sektorutvalgene. Enhetene skal ha dialog med brukerrepresentanter.

450.000 kroner skal brukes til å heve kompetansen og øke effektiviteten på kommunens servicetorg.

Det politiske arbeidet skal reformeres. Både kommunestyrets reglement, delegeringsreglementet og de etiske retningslinjene skal revideres. Målet er mer effektive kommunestyremøter, mer myndighet til de tre sektorutvalgene og å forebygge misligheter og korrupsjon.