Nyheter
Nye feller for kommunene
Mulige bøter. Nye måter å forhandle på. Protokollplikt. Det er ikke lett å få oversikt over de nye innkjøpsreglene, som gjelder fra 1. januar.
Advokat Marianne Dragsten i firmaet Haavind Vislie er en av ekspertene på offentlige anskaffelser. Hun sier innkjøperne på mange måter har fått et helt nytt regelverk å forholde seg til, når de nå kjøper inn varer og tjenester.
- Flere måter å kjøpe inn på, gir flere muligheter. Men det følger også nye krav. På mange måter har vi et helt nytt regelverk, for innkjøp både over og under 500.000 kroner, sier Dragsten.
Er innkjøpet verdt under en halv million, trenger det ikke lyses ut via anbudsbasen doffin.no. Men kommunen plikter likevel å sikre konkurranse - og det kan vanke bot hvis innkjøperen bare ringer det lokale firmaet og bestiller varer.
- Gebyr ved direkte anskaffelser vil få betydning for kommunene. Det er ganske mange kommuner som ikke har hatt noen kunngjøring i Doffin de siste fire-fem årene. Disse vil kunne få gebyr nå, sier advokaten.
Reglene for vanlige anbud er som før. Dette utgjør også hoveddelen av kommunale innkjøp. Men det er også åpnet for flere måter å forhandle med leverandørene på:
Konkurransepreget dialog kan brukes ved kompliserte kontrakter, kun over grensene for utlysning i hele EØS-området. Dialogen skal skje før tilbudet leveres, etterpå er det forhandlingsforbud.
Konkurranse med forhandling har nye regler. Kommunene kan nå forhandle i flere faser med leverandørene. For eksempel kan sju leverandører i første runde bli til fem i neste. Kriteriene må være de samme i runde for runde. Dragsten advarer om at metoden kan være ressurskrevende, og først og fremst er aktuell for større anskaffelser. Kommunene må på forhånd varsle hvor mange runder det skal være i forhandlingene.
Det er også blitt lov å ha elektronisk auksjon. Da starter innkjøpet med et anbud eller forhandlinger, og avsluttes med auksjon via nettet. Det som man skal by på, er enten pris eller andre målbare verdier. Kommunene definerer framgangsmåten, og gir for eksempel hver leverandør tre muligheter til å forbedre tilbudet.
Ofte gir elektronisk auksjon umiddelbart bedre betingelser for innkjøperne.
- Private har brukt elektronisk auksjon en stund. De hadde gode erfaringer tidlig, men etter hvert lærte leverandørene triksene. Mange sier nå at slike auksjoner ikke gir særlig effekt, sier Dragsten.
Nytt er det også at kommunene må sørge for å føre protokoll ved alle innkjøp verdt mer enn 100.000 kroner. Dokumentasjonen må ikke støve ned i skuffen på eiendomskontoret.
- Protokollene bør være offentlige. Hvis ikke, er hele formålet borte. Både leverandører andre må kunne etterprøve kommunen.
Ifølge advokaten er det ingenting i veien for å gjøre protokollene offentlige før kontraktene blir inngått, men at det da kan være tilfeller der opplysninger i protokollen kan hemmeligholdes, av hensyn til konkurransen.
Rammeavtaler blir heller ikke som før. Nå kan kommunene for eksempel inngå rammeavtale om datautstyr med tre leverandører, og så ha en intern konkurranse der bare disse tre deltar, hver gang nytt utstyr skal kjøpes inn.
Det er også nye krav til å opplyse hvor stor vekt hvert enkelt tildelingskriterium skal få. Her kan fort tilfeldighetene råde.
- Innkjøpere som ikke handler ofte, har lite erfaring. Men dette blir en overgangsfase, og jeg tror det mest er uvant fordi det er tidlig i prosessen. Det har vært vanlig å vekte på større innkjøp, og det forebygger tvister. Du må vekte før du sammenligner tilbudene.
Hva så med politikernes innflytelse på innkjøpene? Dragsten mener det er like vanskelig som før.
- Politikerne må være forsiktige. Har de en annen formening enn administrasjonen, bør de sende saken tilbake og be om utredning i forhold til det politikerne mener er riktig. De må huske på at vi faktisk har etregelverk.
Helt nytt er det at leverandører dømt for korrupsjon, skal avvises - hvis kommunen kjenner til dommen.
- Regelen er ikke bra utformet, og er uten avgrensning. En 17-åring på ville veier kan ikke få lov til å levere til det offentlige som 60-åring. Jeg tror ikke det er slik lovgiverne har tenkt. Hva om administrerende direktør er dømt, men ikke selskapet? Dette reiser utallige avgrensningsspørsmål. Vi vil få en del saker om hvordan dette skal forstås, tror Dragsten.