Nå må sørlendingene ta bussen

De som planlegger morgendagens byer, må ha mange tanker i hodet samtidig. For byene vokser, ledige arealer til boliger og næring krymper, lufta blir dårligere og de grønne lungene færre.

Over det hele henger trusselen om dramatiske klimaendringer og krav om at klimagassutslippene må ned.

Et godt og bærekraftig bymiljø må ha grønne møteplasser, urbane møtesteder og handlegater i sentrum. Boliger, arbeidsplasser og barnehager bør ligge nær kollektivknutepunkter, slik at bilbruken blir mindre.

Dette er krevende å få til, når hver kommune planlegger for sin egen lille tue, mens befolkningen beveger seg på kryss og tvers av kommunegrensene i jobb og fritid.

For å løse noen av disse utfordringene har sørlandskommunene med Kristiansand i spissen satt i gang et planarbeid der grensene viskes ut, dersom de lykkes. Birkenes, Iveland, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla og Kristiansand har gått sammen med Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner om å lage en areal- og transportplan for hele regionen.

Mens Kristiansand mangler næringsarealer, har for eksempel Iveland nok av plass til både boliger og bedrifter. Og hver dag pendler 7.500 mennesker fra nabokommunene til Kristiansand, svært mange av dem med bil.

For å stake ut kursen for framtidas byutvikling, setter Miljøverndepartementet nå i gang prosjektet «Framtidens byer». Her er hovedmålet å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall. Samtidig skal det utvikles strategier for å møte framtidige klimaendringer.

Kristiansand er én av 13 kommuner som har takket ja til å være med på prosjektet.

- Vi vil ikke våkne opp en dag og ha bedre byer. Men om 10-20 år ser vi forbedringer, dersom vi får dette til, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Han er optimistisk med tanke på hva byene i prosjektet kan få til, både hver for seg og i fellesskap.

- Jeg forventer at kommunene nå bretter opp ermene, forankrer dette i ledelsen og har politisk vilje til å gjøre forandringer. Politikerne må også tørre å ta upopulære standpunkter for å få til endringer, understreker statsråden.

Hans Otto Lund (H), bystyrerepresentant i Kristiansand, synes dette er et spennende prosjekt. Og det følger penger med.

- Det gjør at det kan være mulig å få til gode ting, sier han.

Lund har vært engasjert i forvaltningsprosjektet i Kristiansand, der siktemålet er få til en helhetlig areal- og transportplanlegging i regionen. Bakgrunnen for denne satsingen er et forvaltningsprosjekt i regi av Samferdselsdepartementet. Sammen med Bergen, Trondheim og Nord-Jæren var Kristiansand med på å prøve ut nye forvaltningsordninger for transportsystemet i disse fire, store byområdene. Mens de andre prosjektene ble avsluttet i fjor, fikk Kristiansand muligheten til å fortsette to år til - nå med arealplanlegging som en likeverdig del av prosjektet.

- Fordelen med felles planlegging er at man slipper cowboyutbygging, hvor alle kun tenker på sitt eget beste. Nå er målet å se arealene i alle kommunene i sammenheng, til alles beste, sier Bjørne Jortveit, rådgiver i Areal- og transportprosjektet (ATP-prosjektet) på Sørlandet.

I dag bor det 120.000 mennesker i regionen. Fram mot 2050 forventes 50.000 nye innbyggere. Kristiansand vokser med 1 prosent i året, og ca. 1.000 nye mennesker flytter til regionen hvert år. Det gir utfordringer når arealbruk og transport skal planlegges, ikke minst når miljøet skal overlates til neste generasjon i like god stand.

- Målet er å få til en bærekraftig utvikling og en balansert vekst, sier Are Kristiansen, daglig leder for arealdelen av prosjektet.

Ordfører Arne Thomassen (H) i Lillesand betegner transportdelen av prosjektet som «helt fantastisk».

- For ossrandkommuner er det helt avgjørende for å få løst felles problemer med trafikk og kollektivtilbud.

Thomassen synes også arealplanleggingen er veldig spennende.

- Dersom dette lykkes, og politikerne tør å stå oppreist og ta felles valg i forhold til arealdisponering, vil det gagne regionen, sier han.

Alle de 13 byene som er invitert til å delta i «Framtidens byer» er i gang med ulike prosjekter som det skal bygges videre på.

- Vi skal gå inn i prosesser som er i gang og forsterke dem, sier prosjektleder Wilhelm Torheim i Miljøverndepartementet.

Transportsektoren er ett av de tunge områdene byene skal jobbe med, og her vil Samferdselsdepartementet være med som viktig støttespiller. Fra neste år vil det være 320 millioner kroner i belønningsmidler til dem som har gode tiltak for å fremme kollektivtransport og framkommelighet for syklende og gående, og samtidig får ned biltrafikken.

Fokus på bil og vei er viktig for en klimavennlig by. Bilbruk påvirker den lokale luftkvaliteten, støy, arealbruken, estetikken og kvaliteten på uteområdene. Bilen gjør det mulig for oss å bo lenger fra jobb, skole og butikker, men uten at våre hverdagsreiser blir mer effektive: Vi bruker ikke mindre tid på å reise, men reiser lenger. Og dess flere biler, jo mer kø. Korte reiser kan gjøre byen mer effektiv i forhold til tidsbruk.

Forsker Tore Leite ved Transportøkonomisk institutt (TØI) påpeker at det er viktig å opprettholde mobiliteten til den enkelte, men uten bil. Da må boligområdene ligge nær skoler, barnehager, butikker og fritidstilbud. Arbeidsplasser bør ligge i nærheten av kollektivknutepunkter.

- Det er mulig å designe en bærekraftig by hvor behovet for bil re minimalt, men byene ligger der allerede og må sees som en del av en større pendlerregion, sier Leite.

Han påpeker at vi har bygget opp et samfunn som gjør at folk må bruke bil, og folk velger jo selv hvor de vil bo.

- Norge har en del planmessige utfordringer hvis vi ønsker å legge til rette for mindre bilbruk, sier Leite.

En evaluering av de fire forsøkene med alternativ forvaltning av transportsystemene viser at en nedgang i kollektivtransporten ble snudd til en vekst forsøksperioden.

Men biltrafikken økte også i samme periode, og det ble innført få tiltak som kunne begrenset bilbruken, viser evalueringen som Urbanet Analyse har gjort. Rushtidsavgift, som har vært svært effektivt blant annet i Stockholm, utredes nå i Kristiansand.

ATP-prosjektet i Kristiansand-regionen ledes av felles politisk utvalg med 17 medlemmer. I tillegg til representantene fra kommunene og fylkeskommunene, har Statens vegvesen én representant med tale- og forslagsrett. Målet er å få til felles, forpliktende arealplan for de sju kommunene, de to fylkeskommunene og statlige etater.

- Samarbeidsformen er konsensus, men det er kontroversielle saker som skal behandles. Det har vært en politisk interessant prosess, og jeg tror innbyggerne har lagt merke til at noe skjer, sier Hans Otto Lund (H), bystyrerepresentant i Kristiansand.

ATP-prosjektet har fullmakt til å gjøre beslutninger og fordele midler som både kommunene, Fylkesmannen og Statens vegvesen har spyttet inn i prosjektet. Belønningsmidler fra staten har også tilfalt prosjektet.

- Det er et krevende prosjekt og en stor utfordring å få sju kommuner og begge fylkeskommunene til å bli enige om en felles arealplan, sier fylkesordfører Thore Westermoen i Vest-Agder, som leder utvalget.

Men arealproblemene bør løses i fellesskap, påpeker han.

Hvor kollektivtrafikken skal gå, vil være styrende for arealbruken i regionen.

- Som miljøpolitisk virkemiddel er det viktig å se på hvor det skal være næringsutvikling, hvor man skal etablere boligområder og hvor tett detskal bygges, sier Hans Otto Lund.

Han mener det for Kristiansand var en lykke å komme med på dette prosjektet, da kommunen har lite næringsarealer å tilby etablerere.

I løpet av høsten skal alle kommunestyrene behandle sju forslag til ulike løsninger på arealbruken, for å få plass til 50.000 nye innbyggere og legge til rette for næringsvirksomhet. Om et drøyt år skal en plan som bygger på enighet mellom kommunene og fylkeskommunene være ferdig.

Ifølge fylkesordfører Thore Westermoen er det åpent for at resultatet kan bli en forpliktende fylkesdelplan, men dette har kommunene ikke tatt stilling til ennå.

- Målet er at alle skal være med på prosessen. De skal ikke føle at dette er noe som blir tredd nedover hodet på dem, sier Are Kristiansen, som leder arealplanleggingen i prosjektet.

- Det tar tid å etablere den regionale tankegangen. Og det er helt avgjørende å dra med lokalpolitikerne i dette. Det er de som kjenner de lokale forhold best.

Lillesand-ordfører Arne Thomassen mener planen må være forpliktende og innser at kommunene både må gi og ta i arbeidet med en felles arealplan.

- Noen politikere kan føle de mister en del av selvråderetten over egne arealer, men vi har vært tett med i prosessen, og får vi dette til, får vi et godt og nødvendig verktøy for å utvikle landsdelen, sier han.

Iveland er med sine 1.200 innbyggere den minst folkerike kommunen i samarbeidet i. Den kom også sist med. Ordfører Ole Magne Omdal (Sp) er opptatt av at Ivelands stemme skal bli hørt.

- Vi har like stort areal som Kristiansand og aksepterer ikke at utvikling kun skal skje på de store stedene, mens vi blir tur- og rekreasjonsområde. Vi skal også ha utvikling, sier han.

Omland opplever at prosessen med den samordnede arealplanleggingen så langt har vært bra, med dialog og debatt.

- Men det har jo ikke vært noen konfliktsaker ennå. Dersom det skal bli en fylkesdelplan, må vi være våkne og få inn våre tanker og innspill. Vi vil ikke at andre skal overta styringen over våre arealer, sier han.