Minstepensjonister ført bak lyset

KLP og de kommunale pensjonskassene vil spare 120-130 millioner hvert år. 17.500 kommunale minstepensjonister berøres, opplyser sjefaktuar Roar Engen i KLP. Har du 30 års opptjening, tar pensjonskassen alt. Med 15 års opptjening får du beholde 6.000 kroner. Resten «samordnes bort» - de oppsparte tjenestepensjonene reduseres.

Statens Pensjonskasse sparer 180 millioner hvert år, 20-25.000 statlige minstepensjonister opplever det samme som de kommunale kollegene.

- Det er lett å forstå at noen synes dette høres rart ut, sier avdelingsdirektør Odd Christian Moen i Statens Pensjonskasse.

Han lar det skinne gjennom at Statens Pensjonskasse ikke er bare glad for å spare disse pengene.

Det er samordningsloven som slår gjennom for de offentlige ansatte. Minstepensjonister fra privat sektor vil derimot dra full nytte av de 12.000 kronene. Deres tjenestepensjon kommer som et tillegg til folketrygden. Offentlig ansatte er sikret en pensjon på 66 prosent av lønn, samlet fra folketrygden og fra pensjonskassen.

Dersom du har hatt mindre enn 102.000 kroner i lønn, får du ingen tilleggspensjon, men et særtillegg i folketrygden. Du kan altså være minstepensjonist i folketrygden, selv om du har opparbeidet en tjenestepensjon i KLP. Det er denne gruppen som nå opplever at tjenestepensjonen de har betalt inn til gjennom et langt yrkesliv mister verdi. De som har hatt høy nok lønn til å få tilleggspensjon, berøres ikke.

Kjent i departementet
Sosial- og helsedepartementet har vært klar over denne effekten før forslaget ble fremmet, går det fram av et arbeidsdokument:
«Særtillegget samordnes fullt ut mot tjenestepensjon i offentlig sektor. En økning av særtillegget blir en innsparing for pensjonsordningene. Selv om ingen pensjonister i offentlig sektor får beløpsmessig mindre i pensjon når særtillegget øker, føler de at tjenestepensjonen blir mindre verdt og for enkelte vil den komme i null.»

Pensjonistene ikke informert
Verken Statens Pensjonskasse eller KLP har foreløpig gått ut med informasjon til sine minstepensjonister. Derfor sitter sikkert mange av de 40.000 som berøres og gleder seg til pensjonsløftet i mai, uvitende om at de ikke får noe. Tydeligst blir det i mai for dem som hører til i KLP eller kommunale pensjonskasser. De vil få en blankett fra trygdekontoret som viser 12.000 kroner i oppgang og en annen fra pensjonskassen som viser nedgang.

Stortinget informert
I regjeringens tilleggsmelding til statsbudsjettet opplyses det om at «Statens Pensjonskasse, kommunale pensjonskasser og andre samordningspliktige pensjonsordninger vil få mindre utgifter når særtillegget øker». Stortinget ble altså informert, men om de har forstått konsekvensene fullt ut er en annen sak.

Beboere på syke- og aldershjem
Beboere på syke- og aldershjemmene betaler 85 prosent av særtillegget og av andre inntekter for opphold. De som er minstepensjonister får bare beholde 15 prosent av økningen som kommer 1. mai. Resten tilfaller kommunekassen.
Avdelingsdirektør Aase Rokvam i Sosial- og helsedepartementet opplyser at det er 10.000 menn og 33.000 kvinner over 80 år i syke- og aldershjemmene. Ikke alle er minstepensjonister, men særlig blant kvinnene er det en stor andel av dem.
Regjeringen har anslått at kommunekassene i år får 130 millioner mer i pasientbetaling på grunn av økningen av minstepensjonene. For et helt år blir det 200 millioner.
Samlet blir dermed over 500 millioner av de 3,1 milliardene «pensjonsløftet» koster liggende igjen i kommunekassene og offentlige pensjonskasser.

Skrevet av: Paul Aavik