Massiv motstand mot grunnlovsendring

Etter en fire timer lang debatt og votering med navneopprop viste det seg at forslaget ble forkastet med 87 mot 74 stemmer. Grunnlovsforslaget krevde to tredels flertall, men endte som et dundrende nederlag for flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Helt siden behandlingen i gruppemøtene onsdag var det klart at forslaget ville falle. Der bestemte Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet seg for å fristille sine representanter. Under debatten var det derfor ikke tvil om hvilken vei avstemningen ville gå, men det kom likevel som en stor overraskelse at nei-siden vant en så knusende seier.

Sp fikk mest juling under det lange ordskiftet og ble hakket på av alle for sin innbitte motstand mot å rette seg etter rådet fra en folkeavstemning, og for å nekte å godta at et flertall er et flertall, også 50,1 prosent.

Gir seg ikke

Høyres Inge Lønning, en av de to forslagsstillerne, sier at han ikke gir seg. Han vil sørge for at også det neste storting, det som velges i september 2009, må behandle et likelydende forslag til grunnlovsendring.

- Neste storting skal også få dette tilbudet, forsikret han under debatten.

Forslaget gikk ut på å endre Grunnloven slik at flertallet som kreves for å avstå norsk suverenitet, for eksempel ved en EU-innmelding, skulle reduseres fra tre firedeler til to tredeler etter en rådgivende folkeavstemning.

Alle EU-motstanderne så utspillet som et forsøk på å senke terskelen for norsk EU-medlemskap, og beskyldte tilhengerne for å endre spillereglene midt i en valgperiode og dermed føre velgerne bak lyset.

Før jul kom det som en overraskelse at Ap og Frp gikk inn for Høyre-forslaget og dermed sikret flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Men den interne opposisjonen var stor, og nei-siden mobiliserte. Etter først å ha truet med partipisk, gikk Ap-ledelsen med på å fristille sine representanter. Etter det var spørsmålet bare hvor stort nederlaget ville bli. Hele 26 Ap-representanter stemte imot partiets anbefaling.

Ren EU-debatt

Både Frp, H og Ap forsøkte å gjøre endringsforslaget til en prinsippsak, uavhengig av EU. Men ordskiftet i salen viste med all tydelighet at paragraf 93 i Grunnloven er «hellig», og at det ikke er mulig å drøfte endringer i den uten å utløse en full EU-debatt.

Frp talte varmt for bindende folkeavstemninger, men fikk ikke gehør hos noen av de andre partiene.

- Selv om vi reduserer kravet fra tre firedeler til to tredeler, er det fortsatt slik at folkets stemme kan bli overkjørt. Det blir bare litt vanskeligere. For å unngå dette, er svaret bindende folkeavstemning, sier Carl I. Hagen.

Alle partiene, bortsett fra Sp, forpliktet seg likevel til å respektere utfallet av en folkeavstemning. I replikkvekslingene i salen stilte Hagen systematisk det samme spørsmålet til alle partilederne, for å kartlegge håndteringen av en folkeavstemning. Bare Sp forbeholder seg retten til å tolke resultatet og eventuelt gå imot det.

- Vi må se på forskjellen i prosent mellom ja og nei, hvordan resultatet fordeler seg mellom landsdeler og yrkesgrupper, og vi må vurdere deltakelsen. Dette er en fullmakt Stortinget har, derfor kalles det rådgivende folkeavstemning, sa en tidvis sterkt presset parlamentarisk leder Lars Peder Brekk.

(©NTB)