Maktpartiet

Mens samarbeidspartnerne i SV og Senterpartiet brukte sine landsmøter til å pusse profilen på hjertesakene, viste Jens Stoltenberg hvem som er sjefen - i regjeringen og i landet.

Ap i spissen for en rødgrønn regjering er best til å styre Norge gjennom den dype økonomiske krisen vi er inne i, var statsministerens budskap i sin landsmøtetale lørdag. Det politiske målet er at styring skal sikre arbeidsplasser. Ingen andre partier har så stor troverdighet blant velgerne på styring og sysselsetting som Ap. Men fallhøyden er også stor.

Norge har ikke opplevd en like alvorlig økonomisk krise som i dag siden - ja, nettopp - Gro Harlem Brundtland var statsminister på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Hennes 70-årsdag ble storstilt feiret på landsmøtet mandag. Hun ble hyllet som selve landsmoderen, som styrte Norge med stø og trygg hånd. Når hun løftes opp, er det også en framvisning av partiets evne og vilje til å styre landet. Men også under Gro var det en hard hverdag. Arbeidsløsheten passerte 100.000, og det tapte hun valget på i 1989. Selv trakk Brundtland heller parallellen til valget i 1993, som sikret regjeringsmakt på ny.

Maktdemonstrasjonen fortsatte med Stoltenbergs eget historiske prosjekt - den rødgrønne samarbeidsregjeringen. Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete fikk stående applaus på vei opp til scenen, hvor de flankerte Jens med løftede hender. For første gang fikk ledere for andre norske partier hilse et Ap-landsmøte. Det var et velregissert bilde av samhold og styrke. Med landsmøtets taktfaste «fire nye år!» viste det også fram Aps dedikasjon til samarbeidsregjeringen.

Avmakt og sviktende styring er den største trusselen mot Stoltenbergs og Aps strategi. Derfor er striden med Røkke, som vil fortsette utover våren, farlig for Aps troverdighet. Enda farligere er avmakt i møte med voksende arbeidsløshet.