Landsby mot strømmen

På landsbygda på Lolland står det «Til salgs»-skilt foran snart annethvert hus. Det er stengte butikker og skoler, og bygninger som tidligere rommet kommunal service, står tomme.

I Horslunde, som har 700 innbyggere, er det vanskelig å finne slike skilt. Landsbyen har nærmest alt: Samvirkelag, kjøpmann, baker. Bibliotek, museum, galleri, restaurant og kafé. En folkeskole og en privatskole med til sammen 180 elever – resultatet av tidligere nedlegginger i omliggende landsbyer. Her er barnehage, ungdomsklubb, musikkskole, skoletannlege, legehus og eldresenter – og et rikt foreningsliv.

Hvordan er det mulig? Alle vi snakker med, gir æren til den lokale ildsjelen og formann i borgerforeningen Ole Bruun, som det viste seg umulig å komme i kontakt med da Kommunal Rapport besøkte kommunen.

– Snakk i stedet med Bitsch, lyder oppfordringen fra de lokale.

Mye å bygge på

Henri Bitsch Johansen (81) er pensjonert skolelærer og omviser i Horslunde på hobbybasis. Han forteller at Horslunde hadde en heldig start etter kommunereformen: Som tidligere kommunesentrum i Ravnsborg etter reformen i 1970, var det mye å bygge videre på.

– Det rike foreningslivet har vært sentralt, men det har vært litt av en dugnad å holde liv i alle foreningene, sier han og skryter av pensjonistforeningen.

– Den er veldig levende, mange deltar med liv og sjel. Og vi har god sirkulasjon i styret, noe som gir nye ideer. Jeg og kona er lite bekymret over servicen fra kommunen. Vi kan si fra uten å bli uvenner med noen. Og mer beskjedne folk kan få støtte hos eldreforeningen, om de vil.

Bitsch er lite bekymret over kommunereformen, som han mener det først vil være rettferdig å bedømme mange år inn i framtida. Og han deler ikke den utbredte holdningen at rikspolitikerne hykler, når de for tida bekymrer seg så mye over utkantene.

– Jeg tror bedre om politikerne. De sliter jo med å løse landets problemer. Utviklingen kommer uansett. De unge vil jo inn til byene for å få en utdanning, sier han gammelklokt.

Samhold gir resultater

– Samhold og en god porsjon flaks. Og viljen og evnen til å oppsøke hellet, lyder forklaringen fra Ole Bruun, når han senere melder seg på telefonen.

Han forteller at Horslunde mistet mange arbeidsplasser i forbindelse med reformen – og flere skal det bli. Hittil har man forsøkt å holde liv i de seks rådhusene som ble til overs, gjennom å plassere kommunale funksjoner der. I Horslunde gjelder det Lollands sosialpsykiatriske administrasjon. Men 1. august forsvinner de 50 arbeidsplassene.

At Horslunde har lyktes med å beholde så mange servicefunksjoner, skyldes en enorm innsats fra beboerne, og ikke minst støtte fra det lokale næringslivet, mener Bruun.

– Det handler om å drømme om utviklingsmuligheter, i stedet for å la seg slå ut av begrensningene. Vi vil ikke klage og skrive sure leserbrev, men i stedet komme med positive argumenter.

– For eksempel lyktes vi med å skape stor entusiasme rundt det å gjøre Horslunde til energilandsby. I starten var dette stort og uhåndgripelig, spesielt fordi det ble lansert samme dag som kommunen besluttet å spare 10 millioner på eldreomsorgen. Nå er pensjonistene med på å markedsføre ideen.

Av samme grunn fremstår Horslunde i dag spennende for mange, forteller Bruun.

– Vi ønsker å legge ut tomter til nye boliger og har en idé om alternativebyggeformer med skjeve vinkler, i tråd med energilandsbyen. Vi trenger nye barnefamilier, om ikke skoler og barnehage skal komme under press. Lolland bør gå foran som velfungerende landkommune – og vise at det er mulig å bevare den nære velferden. Men våre ønsker om nye tomter er ikke med i kommunens planer.

Skrevet av: Ole Martin Larsen