Kan få mer kraftinntekter ved å slå seg sammen

Utredningen Telemarksforsking har gjort om Ryfylke-kommunene viser at når det blir flere innbyggere i en kommune, øker også kommunens konsesjonskraftinntekter.

Årsaken er at en kommune bare har lov til å ta ut konsesjonskraft tilsvarende kommunens «alminnelige forbruk». Flere innbyggere betyr uttak av mer konsesjonskraft, som i mange tilfeller selges videre på kraftmarkedet – noe kommunene tjener gode penger på.

Flere kan vinne

Hva som er kommunens alminnelige kraftforbruk, vil variere fra sted til sted. Med utgangspunkt i gjennomsnittstallene fra Ryfylke har Kommunal Rapport sett på hvilke andre områder i landet der kraftinntektene kan øke ved sammenslåing.

• Kraftkommunen Sirdal grenser til en rekke langt større kommuner, inkludert Eigersund, Flekkefjord og Gjesdal.

• Voss har grenser mot Aurland, Ulvik og Vik. Har igjen grense mot Eidfjord.

• Sogndal grenser til både Lærdal og Luster.

• Bodø grenser til Sørfold og Beiarn. Særlig Sørfold har mye konsesjonskraft i forhold til innbyggertallet.

• Lindås grenser til Masfjorden og Modalen. Modalen har nest mest konsesjonskraft per innbygger i landet.

• Kongsberg ligger noen mil sør for Nore og Uvdal, med Rollag og Flesberg imellom.

• Vang har mye konsesjonskraft og grense til flere kommuner som på langt nær har de samme inntektene.

Kraftkommunen Bykle grenser bare mot andre kraftkommuner.

Andre kommuner med mye konsesjonskraft og få innbyggere, som Åseral og Valle, ligger ganske langt unna større kommuner.

– Gir nettoeffekt fra år én

Kjetil Lie i Telemarksforsking, som har beregnet gevinstene ved økt konsesjonskraft i Ryfylke, tror denne gevinsten ved sammenslåing har vært veldig lite kjent ute i Kommune-Norge.

– En sammenslåing vil blåse opp inntektene. Det er også et poeng at disse inntektene ikke blir avkortet mot rammetilskuddet – i motsetning til andre tilskudd som er koblet mot sammenslåing. Her er det snakk om en nettoeffekt fra år én.

Det er fylkeskommunene som vil tape på at kommunene blir sittende med større konsesjonskraftinntekter, siden fylkeskommunen får resten av kraften som kraftverket er pliktig til å gi fra seg til en statlig satt, lav pris.

I Statistisk sentralbyrås Kostra-base finnes ingen opplysninger om hvor store konsesjonskraftinntekter fylkeskommunene samlet har. 

6 spørsmål om konsesjonskraft

1. Hva er konsesjonskraft?

Kraftproduksjon som eierne av et vannkraftverk er pålagt å levere til kommunene berørt av utbyggingen. Det kan også gis pålegg om leveranser til fylkeskommune og stat.

2. Hvor mye kraft får kommunene?

Veldig forenklet skal i hovedsak inntil 10 prosent av gjennomsnittlig kraftmengde avstås til kommunene der anleggene ligger.

3. Regner kommunene ut kraftmengden selv?

Nei. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner hvor mye kraft verkene må avstå. NVE skal ta utgangspunkt i «kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning».

4. Er konsesjonskraften gratis?

Nei, men den er langt rimeligere enn kraften som selges i det nordiske markedet. Olje- ogenergidepartementet fastsetter en konsesjonskraftpris år for år. For konsesjoner gitt før 1959 setter partene prisen selv.

5. Hva gjør kommunene med kraften?

Tidligere var det relativt vanlig at kommuner med konsesjonskraft solgte denne billig videre til innbyggerne. Nå er det vanligste at kommunene selger kraften videre og tar gevinsten som inntekt i kommuneregnskapet.

6. Hvor store inntekter snakker vi om?

I 2009 fikk 152 kommuner til sammen 940 millioner kroner i videresalg av konsesjonskraftinntekter – mer enn en dobling fra inntektsnivået i 2004.