Jaktet på lykke på Hell

ANALYSE:  Senterpartiet la helgas landsmøte til Hell for å vise fram Stjørdal – landets største Sp-styrte kommune.

Halvannen måned etter at Økokrim bøtela Sp for ulovlig partistøtte, var landsmøtets viktigste funksjon å samle og styrke partiet. Sosialt lyktes det, men ikke politisk. Senterpartistene skydde som vanlig ikke en fest, men derimot konflikter og ny politikk.

Sp er svekket av skandaler og politiske problemsaker. Rikspolitisk snuser de på sperregrensen. Lokalpolitisk er bildet som alltid litt lysere. På nasjonale kommunevalgmålinger får de rundt 7 prosent. I lokale målinger er oppslutningen bare rundt 6 prosent, ifølge snittet nettstedet Poll of polls har beregnet. Med et slikt resultat ville partiet miste flertallet i en tredel av Sp-kommunene – og fått redusert sin gullbeholdningen av ordførere.

Situasjonen burde tilsi en viss kriseforståelse. Men Sp vil så forferdelig gjerne legge det vanskelige året bak seg og se framover mot valget. Landsmøtets mangel på politisk nyskaping og strategisk fokus kan gjøre valgkampen vanskeligere.

I stedet for å rendyrke en distriktsprofil med kraft og nytenkning, diskuterte landsmøtet programmer på spredte saksområder. Innholdet var i all hovedsak kjent politikk.

Redaksjonskomiteen, ledet av ny 1. nestleder Ola Borten Moe, ville begrense de politiske uttalelsene til fem. Det fant ikke landsmøtet seg i, og bestemte seg for å mene noe om både lokalsykehus og samhandlingsreformen og om opprusting av fylkesveier.

Det viser hvordan landsmøtets rolle i et regjeringsparti begrenses til å legge press på prosessene i maktens korridorer – helst uten å binde egne statsråder.

Suksessen til Sp-landsmøtet kan først måles når regjeringen legger fram Nasjonal helse- og omsorgsplan før påske og kommuneproposisjonen i mai. Med seier for lokalsykehusene, fullfinansiering av samhandlingsreformen og vekst i kommuneøkonomien, kan partiets lokalpolitikere gå styrket inn i valgkampen. 

Størrelsen på personfokuset var omvendt proporsjonalt med tyngden i de politiske sakene. Personstriden mellom Navarsete og Ola Borten Moe ble blåst opp i mange medier. I virkeligheten sluttet et traumatisert parti ekstra sterkt opp om Navarsete.

For valgoppslutningen kan det være en fordel at Moe nå går inn i partiledelsen og regjeringen. Han vil øke oppmerksomheten om partiet, og gjøre Sp mer attraktivt blant flere velgere i sentrum og til høyre.

Hans inntreden skaper også ny dynamikk i Sps holdning til regjeringssamarbeidet. Navarsete brukte sin tale til å distansere seg fra det rødgrønne prosjektet. Hun nedgradere det til et fornuftsekteskap og åpnet i mediene for å inkludere KrF.

Hun kan ha tre mål med dette: Internt legge seg tettere opp til Moes posisjon med tanke på en framtidig lederstrid, valgtaktisk markere Sp som et selvstendig sentrumsparti og strategisk åpne for flere samarbeidsmuligheter etter valget i 2013.