Nyheter
Ikke-vestlige innvandrere stemmer på venstresiden
Ikke-vestlige innvandrere stemmer på venstresiden, men er mer sentrumsorientert enn de øvrige velgerne til Ap, SV og RV, går det fram av den første landsomfattende undersøkelsen om innvandrernes partivalg.
De tre bak undersøkelsen, Johannes Bergh, Tor Bjørklund og Vebjørn Aalandslid, skriver i en artikkel på Statistisk sentralbyrås (SSB) hjemmesider at tre av fire ikke-vestlige innvandrere stemte på venstrepartiene ved kommunevalget i 2007. Årsaken kan ha sammenheng med at partiene på venstresiden klarest har forsvart innvandrernes rettigheter.
Det som gir utslag foran valgurnene er ifølge undersøkelsen innvandrernes grad av integrering, flyktningbakgrunn og religiøse tilhørighet. Ap fikk halvparten av deres stemmer.
Ved valget i 2007 var det drøyt 180.000 stemmeberettigede med ikke-vestlig bakgrunn. Av dem som hadde utenlandsk statsborgerskap stemte 28 prosent, mens 37 prosent av innvandrere med norsk statsborgerskap gikk til stemmeurnene.
Flest med norsk pass
Det er flere stemmeberettigede ved kommunevalgene enn ved stortingsvalgene, noe som skyldes en reform fra valget i 1983. Reformen åpnet for at utenlandske statsborgere med tre års lovlig opphold i Norge får rett til å stemme med lokalvalgene - noe som tidligere var forbeholdt norske statsborgere.
Blant de drøyt 180.000 stemmeberettigede med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn var to tredeler norske statsborgere, mens en tredel var utenlandske statsborgere.
Innvandrerbefolkningens deltakelse ved lokalvalgene har ifølge forskerne vært «påfallende» lav. Rundt to av tre velgere har vært hjemmesittere, og over tid er det heller en tendens til nedgang enn til oppgang, skriver de tre.
Nær 100.000 av de stemmeberettigede hadde sin bakgrunn fra Asia, og 40.000 fra Øst-Europa - de fleste fra Balkan. Største enkeltland er Pakistan, fulgt av Vietnam og Bosnia-Hercegovina. I tillegg er det innvandrere fra ytterligere 168 land.
Vel 37 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne bor i Oslo og utgjør 15 prosent av de stemmeberettigede. Dernest kommer Drammen, der ikke-vestlige innvandrere utgjør 12 prosent av de stemmeberettigede.
Dårlig fotfeste
Sentrumspartiene og partiene på høyresiden har dårlig fotfeste hos innvandrerne. Oppslutningen om Høyre, som var god i 1987 og trolig hadde sammenheng med høyrebølgen, falt til vel 10 prosent i 2007. Enda svakere var støtten til Fremskrittspartiet.
Heller ikke mellompartiene har noe sterkt fotfeste hos innvandrerbefolkningen. Her kan ifølge de tre forskerne flere forhold spille inn. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har norske særtrekk som kan skape avstand til innvandrerne. KrF praktiserer bekjennelsesplikt blant sine tillitsvalgte. Og Venstre var ved valget i 2007 heller ikke noe attraktivt alternativ, til tross for at kjente politikere fra Venstre, blant andre Olaf Thommessen, har markert en innvandringsvennlig profil.
Forskerne mener at et forsøk på å forklare støtten til venstresiden med sosial klasse vil finne liten støtte. Etter deres mening er det integreringsvariabler samt det å være flyktning og muslim som egentlig forklarer stemmegivningen til venstre.
(©NTB)