Full splid om dansk kommunereform
KØBENHAVN: Opposisjonen i det danske Folketinget truer med folkeavstemning, dersom regjeringen ikke utskriver nyvalg før kommunereformen blir endelig vedtatt.
Selv om det politiske forliket om strukturreformen ble inngått av et lite flertall - bestående av de borgerlige regjeringspartiene og Dansk Folkeparti - før sommerferien, kan opposisjonen fortsatt stikke kjepper i hjulene. I trontaledebatten sist torsdag stilte en samlet sentrum-venstre-opposisjonen krav om nyvalg før forliket om reformen etter planen skal omsettes til lov til våren. Det kan regjeringen avvise som politisk spillfekteri.
Men ifølge den danske grunnloven er underskrifter fra 60 medlemmer av Folketinget nok til å trumfe gjennom en folkeavstemning om et gitt tema. Det skal skje senest tre dager etter at en lov er vedtatt, men i dette tilfellet dreier det seg om et kompleks med over 50 lover. Tre opposisjonspartier med i alt 75 mandater truer likevel med å gjøre alvor av folkeavstemningen, om regjeringen ikke tar et valg på reformen.
Politisk spill
Dermed er et høyspent politisk spill satt i gang. Valget skal holdes senest i november neste år, men statsministeren kan ifølge grunnloven utskrive det når som helst, med tre ukers varsel. Fra flere sider sammenlignes opposisjonens trusler med en ladd pistol.
- Opposisjonen velger selv sine våpen. Pistolen peker ikke mot oss, men mot 550.000 offentlig ansatte som arbeider målbevisst dag for dag for å innfri reformens mål. Reformen er bredt akseptert i kommunale kretser, så det er ikke en rykende pistol mot regjeringen, men mot hele prosessen, sier innenriksminister Lars Løkke Rasmussen til avisen B.T.
Han håner opposisjonen for å bryte ned respekten for folkestyret, når den ikke krevde valg i forbindelse med vårens forhandlinger om en reform.
- Vi krevde ikke valg den gang, fordi vi arbeidet med å få en bred avtale. Den ville ha langt større demokratisk legitimitet enn den avtalen som regjeringen har inngått med Dansk Folkeparti, sier Frank Jensen, sosialdemokratenes politiske ordfører, til Jyllands-Posten.
Løkke Rasmussens ord om at reformen er bredt akseptert, må tas med en klype salt. Det er et faktum at kommunene forhandler på harde livet for å finne sammen i store nok enheter til å leve opp til reformforlikets krav.
Misnøye på Bornholm
Samtidig er det stort usikkerhet om hva framtida vil bringe når det gjelder kommunal service, velferd, offentlig ansattes jobbsikkerhet og arbeidsbyrden til politikerne.
Erfaringene fra Bornholm er dårlige. I 2001 gjennomføre de fem kommunene der sin egen reform og slo seg sammen til én region. Mens 74 prosent den gang stemte ja til fusjonen, ville bare velgerne i «hovedstaden» Rønne ha stemt ja i dag. Velgerne i de fire andre, tidligere kommunene ville ha stemt nei med stort flertall, viser en fersk undersøkelse fra AKF, Amternes og Kommunernes Forskningsinstitut.
På stort sett alle områder er bornholmerne misfornøyde med utviklingen. Mange mener at kommuneøkonomien er blitt dårligere, at de små skolene og bygdene har mindre mulighet til å overleve, og den kommunale servicen er blitt dårligere.