En tøff tid for lokaldemokratiet

– Det har ikke vært det beste tiåret for kommunalt selvstyre. Lokaldemokratiet i Norden er utsatt for et press som minsker handlingsrommet, sier Sandberg som har gjort sammenligning av nordiske land til en spesialitet.

– Finanskrisen slår inn også i Norden. Kommunene får flere oppgaver de skal løse for like mange eller mindre penger. Det er en holdning om at måten kommunene gjør ting på er gammeldags og dyr, sier hun.

Individets rettigheter slår heller ikke ut til kommunenes fordel. Når individene skal velge tjenester står kommunegrensene i veien. Samtidig reagerer stadig flere på at servicetilbudet varierer fra kommune til kommune innen samme land.

– Vi ser også at de store serviceselskapene som ISS og legefirmaer lobber hardt for at tjeneste de tilbyr, skal overføres fra kommune til stat. Det er enklere for disse firmaene å forholde seg til én stat enn til mange kommuner, og de presser på nasjonalforsamlingene for å få til dette. Vi ser det i hele Europa, sier Sandberg.

Hun mener firmaene til en viss grad får gjennomslag for sine synspunkter.

Sandberg trekker også fram at det er en trend at riksforsamlingene ønsker å ta oppgaver fra kommunene og regionale myndigheter. De norske sykehusene er et eksempel. I Sverige ønsker Folkpartiet, som sitter i regjeringsalliansen, at skolen bør bli statlig for å bedre resultatene, og gi et likt tilbud over hele landet. I Danmark snakker man om at kommunenes ulike IT-systemer er til hinder for effektivitet, og at staten bør laget et felles system.

– En av årsakene er at man har tro på at staten kan gjøre ting bedre. Den andre årsakene er at globaliseringen fratar nasjonalforsamlingene innflytelse. Dermed vender de seg mot lokalforvaltningens oppgaver, sier Sandberg.