Deres stemmer kan avgjøre

På statistikkene er de 2. generasjons innvandrere, men selv kaller de seg 1. generasjons nordmenn. Dilek Ayhan, Tugba Cokluk, Yunus Yildiz og Kamile Gursel er født og oppvokst i Oslo, men har tyrkiske foreldre.

De er atypiske representanter for ungdomsgruppen med innvandrerbakgrunn. Alle fire har nemlig tenkt til å benytte stemmeretten ved høstens valg. Ved sist kommune- og fylkestingsvalg var det bare 25 prosent av unge med innvandrerbakgrunn under 30 år som benyttet seg av stemmeretten.

Yunus Yildiz er 22 år, utdannet fra BI og daglig leder på en brødfabrikk. Ved høstens valg skal han benytte stemmeretten for første gang. Hvorfor han ikke stemte ved stortingsvalget for to år siden har han ingen god forklaring på.

- Jeg var lat, sier han.

Men nå vil han være med å bestemme.

- Jeg er mer klar over hva minoritetene trenger, og ser at det er viktig å stemme på det partiet som jeg vil skal lede og ta vare på mine interesser, sier Yildiz.

- Det er også viktig for meg at det ikke er forskjellsbehandling på folk. Oslo er en multietnisk by, politikerne må ta vare på alles interesser, sier Yildiz.

Kamille Gursel er 18 år og førstegangsvelger. Hun har heller ikke funnet ut hvilket parti hun skal gi sin stemme, men et billigere og bedre kollektivtilbud er viktig for henne når hun skal velge parti.

Tugba Cokluk har allerede bestemt seg for parti, og det er blant annet skolepolitikken som har fått henne til å gjøre seg opp en mening.

- Demokratisk problem

Totalt utgjør personer med innvandrerbakgrunn som har stemmerett ved årets lokalvalg 280.000 personer, eller 7,7 prosent av alle stemmeberettigede. Norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse og utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i mer enn tre år kan stemme ved lokalvalg. I Oslo utgjør disse to gruppene hele 20 prosent av de stemmeberettigede.

Ved lokalvalget i 2003 var det kun 36 prosent av norske statsborgere med ikke-vestlig bakgrunn som benyttet stemmeretten sin. Og blant de med innvandrerbakgrunn og utenlandsk statsborgerskap stemte kun 1/4.

-Det betyr at vi er i en situasjon i en gruppe av befolkningen hvor 75 prosent står utenfor når vi gjennomfører valg. Det betrakter jeg som et demokratisk problem, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.

Regjeringen har lagt opp til å bruke 700.000 kroner på å øke valgdeltakelsen blant innvandrere. En stor del av pengene brukes direkte til organisasjoner som innvandrere forholder seg til.

- Jeg forventer at de pengene gjør at innvandrere i større grad blir kjent med at det finnes valg og hvordan valgsystemet fungerer, sier Haga.

300.000 kroner går også til Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). De skal ha seks regionale konferanser over hele landet, og inviterer innvandrerorganisasjonene til å delta og komme med innspill.

- De jobber spesifikt med å motiverer innvandrere til å benytte seg av stemmeretten sier Haga.

Statsråden vil ikke sette noe konkret mål på hvor mange innvandrerstemmer kampanjen skal gi.

- Men vi må definitivt se framgang. Og det håper jeg vi gjør når vi setter inn såpass mye ressurser, sier hun.

Partiene har et ansvar

Haga presiserer at det også ligger et betydelig ansvar for å vekke det politiske engasjementet hos innvandrerne blant partilederne.

- Vi må oppfordre innvandrere til å stemme, men enda viktigere er det at partiene løfter fram saker som skaper engasjement hos innvandrerne. Hvis den politiske debatten ikke er relevant, vil man heller ikke engasjere seg, mener Haga.

Ungdommene Kommunal Rapport har snakket med er alle engasjert i Norges Tyrkiske Ungdomsforening. Cokluk,Yildiz og Gursel mener det er lettere å engasjere seg i en interesseorganisasjon enn i et politisk parti.

- Jeg visste at det ville være tyrkere der. Før jeg ble med i foreningen hadde jeg bare noen få venninner med tyrkisk bakgrunn, sier Cokluk.

Dilek Ayhan er generalsekretær i Norges Tyrkiske ungdomsforening, og har nå også engasjert seg i politikk. Hun står på andre plass på Oslo Byaksjons liste til høstens lokalvalg, og ønsker å ta ansvar og vise engasjement for sin egen by.

Ayhan mener en av grunnene til at innvandrerungdom ikke stemmer ved valg er at de mangler gode rollemodeller i det politiske systemet. Hun mener dette er spesielt viktig ved lokalvalg.

- Gjenkjennelsesfaktoren må være synlig i debattene. Den unge generasjon trenger noen å se opp til, mener Ayhan.

Gjør en forskjell i Oslo

Sosiolog Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning har laget rapporten «Demokratisk fellesskap. Politisk inkludering og etnisk mobilisering.» I alt er 1200 personer intervjuet. De har bosnisk, tyrkisk, pakistansk og norsk bakgrunn.

Han viser til at i Oslo er innvandrerbefolkningen så stor at den gjør en forskjell ved valget.

- I Oslo må alle partiene forholde seg til innvandrervelgerne, sier Rogstad.

SV gjør dette blant annet ved å gå fra dør til dør i bydelene med en høy andel minoriteter. Oslo SV har også en etnisk likestillingsgruppe, og Fylkessekretær i Oslo SV, Åsmund Strand Johansen, sier at arbeidet med minoriteter preger det daglige arbeidet til SV, ikke bare foran valg.

- Vi har mange med minoritetsbakgrunn i vår organisasjon, og 3 av våre 12 representanter i bystyret har innvandrerbakgrunn, sier Strand Johansen.

Oslo Ap skal også gi ut valgmateriell på flere språk og være til stede på arrangementer hvor de kan treffe minoriteter.

- Mange innvandrere kommer dårlig ut på statistikker om arbeidsledighet, bolig og inntekt. Vi vil utjevne forskjellene og ta tak i grupper som kommer dårlig ut, sier Trond Jensrud i Oslo Ap.

- I tillegg møter vi blant annet opp ved moskeene på fredager og deler ut løpesedler. Det er det mange partier som gjør, sier Jensrud.

Også Oslo Høyre oppsøker moskeer før valget, og sjefsekretær Øystein Eriksen Søreide at

- Vi er opptatt av at politikken er viktig for den enkeltes behov, og er ikke opptatt av gruppetenkning. For eksempel er det mange med innvandrerbakgrunn som driver egen butikker, vi skal finne ut hva de er opptatt av, sier Eriksen Søreide.

Ny generasjon med stemmerett

Forsker Jan Rogstad fikk store medieoppslag etter at han slo fast at familieoverhoder som bor i utlandet er med å bestemmer hvem slektningene i Norge skal stemme på.

- At familien er med på å styre folks politiske aktiviteter er ikke noe nytt. Det kjenner vi jo fra norske familier også. Det som er annerledes er at storfamilien i utlandet er med på å påvirke valget, sier Rogstad.

Men dette gjelder hovedsakelig foreldregenerasjonen til dagens unge velgere.

- Vi ser forskjell på første og andre generasjons innvandreres velgeratferd. Men første generasjon er opptatt av å synliggjøre innvandrersaker er barna deres som vanlige unge velgere. De er opptatt av utdanningstilbud og arbeid, sier Rogstad.

Dette bekrefter de tyrkiske ungdommene Kommunal Rapport har snakket med.

- Vi er en ny generasjon i vekst. Blant den tyrkiske befolkningen i Norge er 3/4 under 16 år. Det vil komme mange flere med stemmerett om få år, sier Dilek Ayhan.

- Den nye generasjonen kjenner byen, har utdanning og vil være opptatt av andre saker enn mangfoldsaken.