Boka «Utøyakortet»: AUF ble isolert politisk

Snorre Valen sier han skrev deler av boka «Utøyakortet» i styrt affekt. Han var sint over den urettferdige behandlingen han ser at AUF er blitt utsatt for.

– AUF har vært isolert politisk, og de har nok følt seg veldig alene, sier SVs tidligere nestleder til NTB.

Han opplever at AUF og Arbeiderpartiet ble sittende alene og bearbeide traumet etter terrorangrepet. Noen spede forsøk på å dra opp en politisk debatt høsten 2011 ble raskt slått ned igjen, beskriver Valen i boka, som kom ut mandag.

– Sett i ettertid er det oppsiktsvekkende hvor kraftig Eskil Pedersen og AUF ble plukket ned. De var utsatt for et politisk motivert terrorangrep, men de hadde i realiteten ikke adgang til å snakke om det selv, sier han.

Sett som angrep på ytringsfrihet

I boka beskriver Valen hvordan AUF-leder Eskil Pedersens forsøk på å snakke generelt om konsekvenser av ytringer og ordbruk raskt ble innrammet som et spørsmål om ytringsfrihet. Pedersen ble også anklaget for å ha skapt et inntrykk av at Frp bar noe av ansvaret for terroristens handlinger. Valen mener budskapet var klart:

«De som ble skutt av den høyreekstreme terroristen må passe på hvordan de opptrer, så ikke innvandringsdebatten blir lei seg. På den politiske scenen fikk trollene plass i sola, mens AUF fikk holde seg inne», skriver han i boka.

Valen, som nylig ble ansvarlig redaktør for debattavisa Trønderdebatt, mener det er på høy tid at vi får en skikkelig oppfølging av hva som ledet fram til angrepet.

– Det høres banalt ut. Men vi trenger å snakke om det som er vanskelig med 22. juli. Det er ikke noen vei utenom, sier han.

AUF på pidestall

Han mener mange har vegret seg. Det kan skyldes at de er redde for å si noe galt, at de nødig vil kritisere eller være en motstemme til AUF og Arbeiderpartiet. Da ender man med taushet i stedet.

Mange har dessuten satt AUF på en pidestall som en slags «verdige ofre». Det må vi slutte med, mener Valen.

– Vi har etter 22. juli vært så fornøyd, tror jeg, med den nasjonale samlede responsen. At det kan oppleves litt som støy når noen rekker opp hånden og sier at dette ikke endte så bra, sier han.

Dessuten er det viktig at 22. juli-debatten ikke reduseres til kun å dreie seg om ytringsfrihet, men at det også handler om substansen og holdningene som ligger i ytterliggående ytringer, mener han. Her har både politikere og medier sviktet.

– Vi må være oppmerksomme på at høyreradikale og høyreekstreme bevisst og strategisk får diskusjoner om seg selv til å handle om ytringsfrihet, sier Valen.

– Påvirker holdninger

Han mener bruken av ordene «Utøyakortet» og «22. juli-kortet» har en enorm slagkraft. Mange AUF-ere har fortalt om hvordan dette er ord de blir møtt med til stadighet.

– Det er klart at den typen ord påvirker holdningen til mange, sier Valen.

Han mener høyresiden ikke har vært særlig flinke til å snakke om gradvise overganger mellom mainstreamdebatt og overgang til høyreradikalisme og ekstremisme.

Men heller ikke venstresiden har vært særlig opptatt av 22. juli, mener Valen, som påpeker at verken Senterpartiet, SV, MDG eller Rødt har stått i kø for å ta disse kampene.

Likevel ser han positive tegn. Ungdomspolitikere har en mer uanstrengt måte å snakke om temaet på, mener han.

– Jeg håper at initiativet til disse samtalene etter hvert kommer fra andre enn dem som ble rammet selv. At AUF burde slippe å være dem som foreslår at vi trenger en kommisjon for å politisk vurdere trusselen fra ytre høyre, sier Snorre Valen.

(©NTB)