Bjarkøy kommune er snart historie

Bjarkøy i Troms er med sine 480 innbyggere landets tredje minste kommune. Den er én av få hvor man fra fastlandet må ta to ferjer for å komme til kommunesenteret. Tungvint kommunikasjon er én av årsakene til at folketallet har sunket jevnt og trutt.

I 30 år har øyboernes høyeste ønske vært en forbindelse mellom øyene, slik at de slipper med én ferje når de skal inn til fastlandet og Harstad. Med Troms fylkestings vedtak før jul om å gå for Bjarkøyforbindelsene, er drømmen nærmere enn noen gang.

Vedtak i 2002

I 2002 ble det holdt folkeavstemning i Bjarkøy om sammenslåing med Harstad. Forutsetningen var at finansieringen av Bjarkøyforbindelsene var i orden, og at spaden var satt i jorda. Over 90 prosent stemte for. Samme år vedtok kommunestyret å gå inn for sammenslåing.

Det ble laget en utredning den gang, og selv om det er noen år siden, er det ingen grunn til å lage en ny, mener ordfører Eddmar Osvoll (Bjarkøylista). Hvis arbeidet med Bjarkøy-forbindelsen starter i 2012, kan sammenslåingen bli en realitet samme år eller året etter.

Allerede er det hektisk møtevirksomhet mellom Bjarkøy, Harstad og Fylkesmannen i Troms. Den 17. april i år inviterer Bjarkøyforbindelsene AS folket, ordførerne, Fylkesmannen og fylkespolitikere til folkefest og informasjonsmøte.

30 års kamp

Elleve Bjarkøy-ordførere har jobbet med spørsmålet om veiforbindelse siden 1979, forteller Osvoll.

– Men det ble ikke gjennombrudd før vi fant ut at vi kunne tilby kommunesammenslåing mot forbindelse. Noen få er skeptiske til å bli en del av Harstad, men veiforbindelsen opphever ulempen for de aller fleste, sier han.

Aksjeselskapet Bjarkøyforbindelsene ble dannet i 1997. Selskapet har jobbet med finansieringsmodeller, og styreleder Frid Fossbakk har drevet intens lobbyvirksomhet mot Stortinget og fylkespolitikerne.

Både Bjarkøy og Harstad kommuner og næringslivet legger penger i prosjektet. Man regner inn besparelser ved å slippe ferjedrift og kaiinvesteringer. Bompengefinansiering blir det også. Det eneste som gjenstår i finansieringspakken, er å få bekreftet fra Kommunaldepartementet at løftet fra 2002 om 88 millioner kroner i sammenslåingsstøtte, står ved lag.

– Dette er en fylkesvei, og nye rammevilkår fra regjeringen har gjort det mulig å satse på Bjarkøyforbindelsene. Vedtaket var enstemmig i fylkestinget, forteller Kari-Anne Opsal (Ap), fylkesråd for samferdsel i Troms.

På grunn av bompengeandelen, må også Stortinget vedta prosjektet. Det vil trolig skje i 2011.

Mye penger – få folk

Den siste kostnadsberegningen for de to tunnelene sier 710 millioner kroner, med en feilmargin på 10 prosent. At kampen for tunneler har tatt 30 år, mener ordfører Osvoll skyldes nettopp de høye kostnadene, og at kommunen har så få innbyggere.

Når de to tunnelene er på plass, vil de binde sammen tre øyer med ca. 1.000 innbyggere. Den største, Grytøy, er delt mellom Harstad og Bjarkøy. Selv med tunneler, vil det trengs ferjeforbindelse fra Grytøy til Harstad.

Osvoll legger ikke skjul på at ambisjonen er å erstatte også denne forbindelsen med tunnel. Manglende fastlandsforbindelse skaper problemer for næringslivet. Bjarkøy har fiskeindustri, bergverk og etaktivt landbruk som produsere mye grønnsaker. Turismen har stort potensial med bedre tilgjengelighet.

– Flere har også sagt de flytte ut hit, når bare tunnelene er på plass. Så dette vil bety mye for bygda, sier Osvoll.

Utvidet areal

I Harstad anses sammenslåingen som uproblematisk. Ordfører Helge Eriksen (H) ser det som en fordel at kommunen får utvidet sitt areal, og at skjærgården blir mer tilgjengelig. Å få 480 nye innbyggere, byr heller ikke på praktiske problemer.

– For mange år siden sa vi et prinsipielt ja til sammenslåing. Vi har allerede samarbeidsavtaler med Bjarkøy på mange områder, som barnevern og tekniske tjenester, sier Eriksen.

Også han ser et stort potensial i reiseliv og opplevelser. Bjarkøys rike historie, som vikinghøvdingen Tore Hunds hjemsted rundt år 1000, kan det også gjøres mye mer ut av.

Både Eriksen og Osvoll mener Harstad vil være det naturlige navnet på den nye kommunen. Men Osvoll mener Bjarkøys kommunevåpen med den historiske griffen bør bli den nye, sammenslåtte kommunens våpen. Eriksen mener det godt kan diskuteres.

– Vi må ha respekt for Bjarkøy, selv om vi er størst, sier han.