Allianseløs reform

Einar Leknes og Arild Frasund i Stavanger leder an i forskernes jakt på sammenhenger mellom geografi og demokratisk styring i landsdelene. Ifølge dem gikk det meste galt under den planlagte forvaltningsreformen, som i dag framstår som fullstendig havarert i forhold til målet.

- En av grunnene til at politikerne ikke har fått til reformen, er at de ikke har bygget allianser med byene, konkluderer Frasund, som er seniorforsker ved IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Gjennom politiske studier har Leknes og Frasund funnet fram til at de politiske partienes landsmøtearbeid, som skulle sikre en nedenfra og opp-prosess i regionreformen, er blitt lammet av byenes holdning. Dette har igjen ført til engstelse i de såkalte «periferifylkene.»

- Spesielt Finnmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane er bekymret for sentralisering innad mot byregioner, forteller Frasund.

Uten politisk kontroll

Gjennom prosjektet «Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner?» betaler sektordepartementene Forskningsrådet - som igjen sponser forskerne - for å finne ut hvordan regionaliseringen kan kontrolleres politisk. Ett av svarene er at nettopp departementene er til hinder for at regionaliseringen skal skje under politisk kontroll.

- Hovedgrunnen til at man ikke har fått dette til, ligger mellom sektorforvaltningen og regionene. Sektordepartementene er blant vetospillerne i denne prosessen, noe som betyr at de nekter å gi fra seg oppgaver til regionene, forteller Einar Leknes, forskningssjef ved IRIS.

Den erfarne forskeren har en rekke prosjekter innen offentlig planlegging og konsekvensutredning bak seg. Han viser til at den pågående sentraliseringen av tjenester strider mot løftene som kommuner og fylkeskommuner har fått fra staten.

- Vi ser et markert press i forhold til å sentralisere helseoppgaver, på tross av at man sa at tilbudet skulle opprettholdes, sier Leknes.

- Paradoks

Etter å ha undersøkt alle norske storbyer unntatt Oslo, registrerer regionforskerne en tiltakende politisk institusjonalisering rundt Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, men delvis også rundt Haugesund, Ålesund og Bodø.

Utviklingen utmynter seg i felles samferdsel, næringspolitikk, interkommunale selskaper og politikere som figurerer i styrer på tvers av forvaltningen. Fylkene har lenge drevet fram dette samarbeidet, noe forskerne karakteriserer som et paradoks.

- Bergen og Stavanger er kommet like langt som Oslo og ønsker nå å overta tjenester som kollektivtrafikk og videregående skoler fra fylkene, sier Leknes.

- Hvordan kunne landet ha klart å få gjennomført en regionreform?

- Det vet vi ikke. Men danskene valgte å se geografi og politikk i sammenheng, da staten definerte noen rammer og overlot til kommunene og amtene å finne løsninger, sier Frasund.

Leknes understreker at forskerne ikke anbefaler en dansk modell og viser til at den folkelige interessen for regioner er fraværende i Norge.

- Det eneste som kan skape folkelig engasjement rundt regioner, er et scenario hvor Oslo bestemmer alt, sier han.