Lærerstreiken skal etter planen trappes opp neste uke hvis det ikke blir enighet eller tvungen lønnsnemnd.

Lærerstreiken skal etter planen trappes opp neste uke hvis det ikke blir enighet eller tvungen lønnsnemnd.

Foto: Britt Glosvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Fafo-forsker: Ingen tradisjon for tvungen lønnsnemnd i lærerstreiker

Fafo-forsker Kristine Nergaard snakker om tvungen lønnsnemnd i ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget.

I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget snakker arbeidslivsforsker Kristine Nergaard fra Fafo om tvungen lønnsnemnd generelt, men også i forbindelse med lærerstreiken.

– At elevene ikke får undervisning, har aldri vært brukt som begrunnelse for tvungen lønnsnemnd før. Men det kan argumenteres med at man gjør en helhetsvurdering av situasjon, samt at mange elever ikke får den spesialundervisningen de har krav på, sier hun.

Tvungen lønnsnemnd er altså når lovgiver nedlegger forbud mot arbeidskamp og samtidig henviser tvisten til avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. Fra den første lønnsnemndsloven ble vedtatt i 1952, har ca. 150 arbeidskonflikter endt med tvungen lønnsnemnd.

Begrunnelsen for inngrepet vil typisk være hensynet til vern av liv, helse og personlig sikkerhet. Men også andre hensyn, som utenriksfarten og oljesektoren har vært utslagsgivende, eventuelt koblet med hensyn av mer lønnspolitisk karakter. Mange av disse avgjørelsene har vært omstridte, særlig innenfor oljesektoren.

Tvungen lønnsnemnd vil være omstridt også i lærerstreiken, men Nergaard mener vi nærmer oss.

– Jeg tror både undervisningsministeren og arbeidsministeren kvier seg når vi har med så profesjonelle parter å gjøre. De tenker nok at de bør klare dette selv, sier Nergaard.