Vil flytte barnevern til kommunene

Det statlige barnevernet – Bufetat – går en usikker framtid i møte. Krisen i barnevernet har skapt politisk bevegelse for å flytte deres oppgaver til kommunene.

Barneminister Audun Lysbakken (SV) sa til Kommunal Rapport for få uker siden at han er villig til å endre oppgavefordelingen. Men først skal han bruke 2011 til å evaluere reformen fra 2004.

– Vi har en handlingslammet statsråd. Lysbakken vil vente på enda en evaluering, men det har ikke de barna som må vente på hjelp tid til, mener Høyres familiepolitiker Linda C. Hofstad Helleland.

Nær barna

Høyre, Venstre og KrF mener evalueringen er unødvendig. Opposisjonspartiene samlet seg i Stortinget sist uke om å gå rett på arbeidet med å utrede hvilke oppgaver som skal overføres fra Bufetats regionkontorer til kommunene.

Barnevernet i kommunene er nærmest til å se hva som er best for barna, og bør få et helhetlig ansvar for tjenestene, mener Høyre, Venstre og, litt mer forsiktig, KrF.

– Makt og kompetanse må flyttes så nær barna som overhodet mulig. Jeg vil at fagfolk som ser barna i øynene hver dag, skal finne løsninger for dem. Da trenger vi en ny organisering av barnevernet, mener Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande, som står bak forslaget.

Høyre og Venstre var i Bondevik II-regjeringen med på å innføre barnevernsreformen som i 2004 overførte fylkeskommunenes oppgaver til staten.

– Det var bred oppslutning om reformen den gang, men når den viser seg ikke å fungere, må vi være villig til å gjøre noe med det, mener Grande.

Helleland er enig.

– Vi har fått mer barnevernsbyråkrati, ikke mer vern av barn. Barna får et bedre tilbud hvis ansvaret flyttes ned til kommunene.

Forsøk i Trondheim

Også Høyre-leder Erna Solberg snakket varmt for å gi kommunene totalansvaret for barnevernet, da hun talte på Trondheim Høyres årsmøte for to uker siden.

Trondheim var ikke tilfeldig valgt. Kommunen hadde samlet ansvar for barnevernstilbudet i fire år, inntil regjeringen stanset forsøksordningen i 2007, selv om den betegnes som vellykket.

Som et umiddelbart tiltak vil Høyre og Venstre gjeninnføre forsøksordningen, og gi alle kommuner muligheten til å ta lokalt ansvar for barnevernstjenesten.

Sør-Trøndelags-politikeren Helleland tror økt ansvar i seg selv gir kommunene et dytt til å satse på barnevern.

– Lokalpolitikerne i Trondheim ble mye mer engasjert i barnevernet gjennom ansvaret de fikk. De sørget for økte økonomiske ressurser og et godt og mangfoldig tilbudet, sier hun.

Må samarbeide

Men skal kommunene få hele ansvaret for barnevernet, må langt flere samarbeide for å kunne tilby gode nok tjenester. Både Høyre og Venstre vil ha en kommunereform som innebærer at oppgaver og ressurser flyttes til større og sterkere kommuner.

– Større kommuner er nødvendig for at velferdsstaten skal fungere i framtiden. Dagens kommunestruktur er laget for en helt annen virkelighet, mener Grande.

Men i første omgang er det tilstrekkelig at barnevernsoppgavene løses gjennom interkommunale samarbeid.

Ønsker ny grensedragning

Også direktør Helge Eide i KS mener det ergode grunner til å se på organiseringen av barnevernet på nytt, med tanke på å styrke det kommunale. Hovedstyret i KS inviteres til å diskutere temaet i april.

– Det er 1.000 flere stillinger i statlig enn kommunalt barnevern, samtidig som det kommunale står for 85 prosent av barnevernstiltakene. Tendensen er at kommunens oppgaver øker kraftig.

Eide er dessuten kritisk til økende byråkrati og “tendenser til overprøving” fra statens side i forhold til kommunale barnevernsvedtak. Også betalingsordningen må gjennomgås på nytt, mener Eide.

– Det finnes ingen økonomiske insitamenter for kommunene til å opprette egne tiltak, selv om det er best for barna. Gjør de det, må de betale selv. Benytter de statlige fosterhjem og institusjoner, betaler de bare en egenandel, påpeker Eide.