Vil åpne opp for mediene

Wenche Figenschow Skatland har vært barnevernsleder i Tromsø i åtte år. Nå jobber hun som forsker ved Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge. Hun har de siste tre årene studert forholdet mellom medier og barnevern, og skriver nå bok sammen med en journalist og en jurist om dette temaet.

- I storsamfunnet er vi uenige om hva som er barnets beste. Det er et moralsk spørsmål og noe folk flest har meninger om. Derfor er det viktig med debatt om barnevernets arbeid, slik at vi holder kursen i forhold til folks allmenne rettsoppfatning, sier hun.

Lukket miljø

I dag er vurderingene av hva som er barnets beste lagt til fagmiljøene, som er ganske lukkete. Nå det gjelder tvang, omsorgsovertakelse og andre tunge avgjørelser, tas disse av fylkesnemnda eller etter anke i domstolene.

I Svanhild-saken fikk journalister for første gang adgang til å dekke en lagmannsrettssak om omsorgsovertakelse. Skatland mener ordningen må gjøres permanent, og trekker paralleller til familievoldssaker. Incest, seksuelt misbruk og voldssaker innen familien som havner i retten blir i dag dekket av mediene, men de involverte blir anonymisert. Det har ført til at folk flest kan følge med på hvordan lov og rett blir praktisert i disse spørsmålene.

I dag ligger anonymiserte barnevernssaker fra fylkesnemndene på nettstedet lovdata.no, men Skatland har ikke inntrykk at dette brukes mye av mediene eller allmennheten.

- På grunn av manglende innsyn, kommer mange diskusjoner altfor sent. Folk flest må synes det vi gjør er riktig. Barnevernet må ut i offentligheten for å hente legitimitet, sier hun.

Vil åpne opp litt

I Barne- og familiedepartementet vil man at barnevernssaker til en viss grad skal åpnes i fylkesnemnda. Forutsetningen er at familien og kommunen er enig, og at fylkesnemndslederen mener det er tilrådelig. Hensynet til barna må veie tungt.

- Det er viktig at vedtakene blir kjent for allmennheten, og det blir de i anonymisert form på lovdata.no. Det er viktig at vi diskuterer hva som er god omsorg, sier ekspedisjonssjef Haktor Helland.

Men han synes det er forskjell på straffesaker og barnevernssaker.

- Å vurdere om barnet får en god nok omsorg fra sine foreldre, er veldig privat. Derfor bør heller ikke slike saker generelt være åpne for mediene, sier Helland.

I Svanhild-saken fikk IQ-testen all oppmerksomhet i sakens første dager. Det synes Skatland egentlig ikke er så rart. Hun mener barnevernsarbeidere må forstå når de trigger samfunnets normer. Å teste om noen er for dum til å være mor, er å trykke på et ømt punkt.

Mange vil føle seg truffet, og svært mange vil være uenige i at det er en sammenheng mellom intelligens og omsorgsevne.

At besteforeldre eller tanter og onkler ikke får bli fosterforeldre, får også mange til å reagere.

- Som barnevernsarbeider må du vite når du er i dette farvannet, og offentlighet og debatt rundt disse spørsmålene gjør at barnevernet ikke bør bli så overrasket når pressen tenner på en sak, mener Skatland.