Nyheter

Taper mot Bufetat i tvistenemnd

Kommunene taper når konflikter med det statlige barnevernet bringes inn for ny tvistenemnd. – De kan ha misforstått regelverket, mener nemndas leder.

Publisert Sist oppdatert

– Bufetat har fått medhold i de fleste saker. Det kan skyldes at kommunene har misforstått lovsystemet litt. De kan ha trodd at staten skal betale ekstrautgifter til funksjonshemningen når barnet er omsorgsplassert. Slik er det jo ikke, sier leder Kim Heger i Barnevernets tvisteløsningsnemnd til Kommunal Rapport.

Han påpeker at nemnda hittil har behandlet få saker, og at det også kan være tilfeldig at de første avgjørelsene har gått mest i statens favør.

Millionbeløp

Tvistenemnda ble opprettet i fjor for å gi råd om kostnadsfordelingen i barnevernssaker som gjelder funksjonshemmede barn. Den har nå behandlet ni saker.

Nemndas uttalelser i seks av sakene er offentliggjort i anonymisert form. Av disse har Bufetat fått fullt medhold i fire saker og delvis medhold i de to andre. Også de tre siste sakene som har vært oppe i nemnda, går hovedsakelig i statens favør, opplyser nemndas leder.

Det er ikke lommerusk det dreier seg om. Time kommunes tap i nemnda koster 3,7 millioner kroner.

– Vi er uenige, men vil selvfølgelig ta uttalelsen til følge, sier fungerende barnevernsleder May Helen Mitchell.

Molde har fått to uttalelser mot seg i tvistenemnda. I begge sakene krevde kommunen økonomisk kompensasjon fra Bufetat for barn plassert utenfor hjemmet. I begge tilfellene ble kravet avvist.

– Nemndas slutning er ikke i samsvar med vårt syn. Vi vurderer derfor om det er grunnlag for å fremme saken i rettssystemet, sier rådmann Arne Sverre Dahl, som mener nemnda overser viktige momenter i sine vurderinger.

Hva kom først?

Nemnda har alt satt ned én grensestein som blir førende for framtidig tolkning av regelverket, mener leder Kim Heger.

 – Hvis det ikke er klart at omsorgssvikt er den dominerende årsaken til barnets funksjonshemning, må kommunen selv bære de ekstra kostnadene til for eksempel forsterkede tiltak i fosterhjemmet, sier han.

– Er det ikke ofte vanskelig å fastslå hva som er årsaken?

– Jo. Men i de sakene vi har behandlet til nå, har dette ikke vært spesielt vanskelig å se. Alle uttalelsene har da også vært enstemmige, sier Heger, som synes regelverket er så klart det kan bli.

– Likeverdighet

Utgangspunktet er at kommunene har ansvaret for tiltak etter sosialtjenesteloven, mens det statlige barnevernet har ansvar for tiltak etter barnevernsloven. Problemet oppstår når funksjonshemmede barn får tjenester etter begge lovverk, og stat og kommune er uenige om hvilke tiltak som skyldes funksjonshemningen og hvilke som skyldes omsorgssvikt. Særlig kommunene har sett fram til å slike saker få avgjort i en tvistenemnd.

Direktør Helge Eide i KS synes det er for tidlig å trekke konklusjoner om den nye tvistenemnda.

– Hensikten er selvsagt ikke at kommunene automatisk skal få medhold, men at tvister kan løses utenfor domstolene. Uavhengig av avgjørelsene, så opplever vi at denne ordningen gir en reell likeverdighet mellom stat og kommune. Bidrar nemnda til økt klarhet om ansvarsfordelingen, er også det bra, sier han.

Powered by Labrador CMS